Lundehunden har en helt spesiell anatomi. Den er veldig fleksibel. Forbena kan blant annet legges helt ut til siden. Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen

- Forsvinner rasen, forsvinner et lite stykke Norge. En bit av norsk kystkulturs historie blir da borte, sier Rita Daverdin, leder i Norsk Lundehund Klubb.

Lundehunden er en gammel norsk spisshundtype med ekstreme anatomiske egenskaper. Det er omtrent 1500 lundehunder verden over, og rasen regnes som utrydningstruet. Rundt 600 av disse lundehundene holder til i Norge, hundre av dem i Trøndelag.

Sjekk hvilke hunder det fødes flest av i Trøndelag

Hanna Gautun er en av de som jober for rasens overlevelse.

- Lundehunden er helt unik. Den har seks fullt utviklete tær på alle fire bein. Den er veldig fleksibel, og kan legge hodet helt ned på ryggen og ta forbeina helt ut til siden. Den kan også lukke ørene forover for skitt og sand. Denne kombinasjonen av trekk er det ingen andre raser som har, sier Hanna Gautun, medlem av avlsrådet til Norsk Lundehund Klubb.

Konkurranse: Vi premierer den som er mest lik hunden sin. Kreativitet settes pris på.

Fem hunder ble rasens redning

I mange hundre år har lundehunden blitt brukt til fangst av lundefugl langs Norges kyst. Den fleksible kroppen var nødvendig for å klatre opp fjellskrenter og gå inn i hulrom etter fuglene. Fram til andre verdenskrig var fangst av lundefugl med lundehund en avgjørende del av næringsgrunnlaget i fiskeværet Måstad på Værøy i Lofoten. I 1943 kom det valpesyke til Måstad, og bare en hund overlevde. Det fantes imidlertid en stamme hunder hos ekteparet Christie på Hamar, som sendte noen hunder nordover. Ikke lenge etter ble også alle hundene på Hamar rammet av valpesyke og døde. I 1960 tok Eleanor Christie opp igjen arbeidet med å redde rasen og fikk fem lundehunder fra Måstad. Alle nålevende hunder stammer fra disse fem individene.

Lundehunden er imidlertid fortsatt utrydningstruet. Det jobbes systematisk for å øke antall individer. Rasen er ikke plaget av mange sykdommer eller skjelettproblemer. Den sliter imidlertid med en mage-/tarmlidelse og viser tegn på noe redusert fertilitet. Den genetiske variasjonen er naturlig nok meget lav, slik at disse utfordringene ikke kan reduseres gjennom selektiv avl. Norsk Lundehund Klubb (NLK) har derfor startet et krysningsprosjekt, i samarbeid med Norsk Kennel Klubb (NKK), NordGen og Norsk Genressurssenter.

- Dette er et prosjekt som går ved siden av den renrasede avlen på lundehund. Kun individer og kombinasjoner godkjent av NLK og NKK aksepteres etter nøye vurdering av deres helse, mentalitet og slektsmessige forhold. De valpene som fostres i krysningsprosjektet registreres i et eget register hos NKK og vil kontinuerlig bli evaluert og undersøkt, sier Gautun.

Hundene som lundehunden krysses med er norsk buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets. Det vil ta mange år og generasjoner før prosjektvalpene eventuelt kan tas inn i lundehundstamboken.

Les også: Dette er Trøndelags mest populære hundenavn

- Hundene betyr alt

Til nå har prosjektet ført til to valpekull. Tre av prosjektvalpene bor i Trøndelag, en av dem hjemme hos Rita Daverdin, leder i Norsk Lundehund Klubb.

- Hundene betyr så mye for meg. Jeg fikk min første hund i 2000, da slet jeg veldig med muskelsmerter, og hundene har hjulpet meg tilbake til et noenlunde godt liv. De er alltid blide. En ny dag for dem er alltid en dag med solskinn, sier Daverdin.

Hun er stolt matmor til Tjorven og Pippi. Begge på ett og et halvt år. Tjorven er renraset lundehund, mens Pippi er et resultat av et krysningsprosjekt mellom Norsk Lundehund og Norsk buhund. Målet med prosjektet er at rasen skal få større genetisk variasjon og dermed bli mer robust for uheldige, genetiske egenskaper.

- Nå brukes ikke lenger rasen til å fange fugler, men de er selskapshunder til både småbarnsforeldre, eldre, enslige og ektepar. Det er en egenrådig, men vennlig hund, som er fornøyd uansett om de får en lang eller kort tur, sier Daverdin.

Les også: Ni feil hundeeiere gjør

Trendhunder

For tiden må folk sette seg på en venteliste for å skaffe seg norsk lundehund. Slik har det ikke alltid vært.

- Da «alle» skulle ha veskehund, forsvant etterspørselen etter lundehund. Men nå virker det som om folk vil ha hunder som er mer robuste. Og det er lundehunden. Vi er veldig stolte over at vi har venteliste, sier hun.

- Forsvinner rasen, forsvinner et lite stykke Norge, sier Rita Daverdin, leder i Norsk Lundehund Klubb. Hun har to hunder hjemme. En renraset lundehund og en prosjekthund som er en blanding av Norsk lundehund og Norsk buhund. Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen
Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen
Rita Daverdin, leder i Norsk Lundehund Klubb, har to hunder hjemme. En renraset lundehund og en prosjekthund som er en blanding av Norsk lundehund og Norsk buhund. Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen