Ordfører i Oppdal, Kirsti Welander, avviser helt utspillet om å lage en midlertidig skiløype innover populære Gjevilvassdalen til påsken. Det var advokaten til fem av 115 grunneierne i dalen som har fått jordskifterettens medhold til å brøyte fra Osen og inn til populære Gjevilvasshytta, som kom med forslaget fredag.

Siden 1985 har det fram til i vinter gått brede trikkeskinnespor innover dalen til Trondhjems Turistforenings hytte, Gjevilvasshytta. Skiløypa karateriseres som en av de beste i landet og har betydd mye for Oppdal som turistdestinasjon.

LES OGSå: Brøyterne: - Legg skisporet på veiskuldraLES OGSÅ: Stort tap av dagsgjester

Avviser Wiig

Etter onsdagens kommunestyremøte i Oppdal er det ikke aktuelt for Oppdal kommune å bidra til å få i stand en midlertidig skiløype:

- Tanken om å få i stand en midlertidig løype er god, men vi anser det ikke hensiktsmessig. Midler er omfordelt, og nye planer er lagt. Vi har ikke grunneieravtaler i området, og Oppdal kommune vil ikke ta noe initiativ nå like før påsken. Dersom grunneierne vil enes om en løype til påske, er det opptil dem å ta iniativ til det, uttaler Welander til Adresseavisen.

Hun avviser også initiativet til advokat og hytteoppdaling Christian Wiig, som sa seg villig til å megle gratis i den meget fastlåste striden i Gjevilvassdalen fordi han er lei av Oppdal stadig framstår som en kranglebygd.

- Vi er ikke interessert i at han skal ha en megler-rolle. Løpet nå er å få omregulert veien. På bakgrunn av planprogrammet vi vedtok i dag, så vil det bli politisk behandlet igjen i kommunestyret 22. juni, sier Welander, og legger til:

- Når planen er vedtatt forventer vi selvsagt at alle bidrar til konstruktive løsninger. Vi er vel alle der at vi forholder oss til flertallsvedtak. Samfunnet har et redskap i plan- og bygningsloven, nemlig regulering. En slik plan som vi nå vil jobbe etter, ivaretar retten til alle berørte, ikke kun til noen få grunneiere.LES OGSÅ: - Vi skal ha løype til neste sesongLES OGSÅ: - Gjevilvassdalen er død

- Vi sees i retten!

Brøyternes advokat, Ivar Chr. Andersskog, er skuffet over flertallet i kommunestyret i Oppdal.

- At politikerne ikke vil være med på en midlertidig løype, synes jeg er svært merkelig. Jeg vil minne om at det er kommunen som skal ivareta allemennhetens interesser, ikke brøyterne. Jeg synes dette er skuffende på bakgrunn av den dialogen vi har hatt den siste tiden. Jeg synes kommunen med dette vedtaket har inntatt en svært passiv holdning. Hvis kommunen hadde prøvd å få til en midlertidig løsning, så ville vi hatt en midlertidig løype på kort tid. Dette er først og fremst svært synd for skifolket, for nå risikierer vi mange år uten skiløype innover dalen.

- Hva blir konsekvensen?

- Det er ikke uvanlig at en reguleringsplanprosess tar fire til fem år. Det er nesten mer hovedregelen enn unntaket. Mine klienter er klare for å kjempe for at brøyteretten skal bestå. Vi sees i retten, sier Andersskog.

- Er Oppdal kommune komfortable med at en regulering med påfølgende ekspropriasjon vil havne i rettsapparatene og kanskje versere der i flere år, Welander?

- Dette er samfunnets måte å løse opp i vanskelige saker på, fortsetter Welander, som vet at en regulering kan skape ytterligere splid og ufred i Oppdal. Flere involverte tror at en regulering av veien kan føre til at kommunen må tvangsregulere alle løyper i Gjevilvassdalen og tilstøtende områder. Brøyterne hevder også at en regulering vil koste mange millioner kroner og omdømmesvekkelse for Oppdal.

- Folket vil ha skiløype på Gjevilvassveien. Det viser alle innspillene som har kommet inn. Vi vet ikke hvor mye dette vil koste. Poenget er at vi mener dette skisporet er så verdifullt for storsamfunnet at det må gjennomføres en regulering.

Derfor vil de ha løypa på veien

Kommunestyret i Oppdal går inn for å regulere om veien fra Osen til Gjevilvasshytta vinters tid til skiløype, slik den har vært brukt som siden 1985. Bakgrunnen for dette er blant annet at skiløypa regnes som Oppdals eneste lavterskelløype som passer alle lag av folket uansett fysisk og sosial forutsetning. Den øvre alternative sportraseen er utredet, og vil ha en mye mindre lavterskelprofil enn veien.

Den krever også store snømengder før den kan tråkkes, og det vil bli store inngrep i terrenget. Nedre alternative trase til å legge sporet på veien har store problemer med kjøving og grunnproblemer. Den har også grunneiere som bruker sin grunneierrett for å fortelle at de ønsker traseen på veien. Alle andre traseer i Gjevilvassdalen vil lage konflikter mellom primærnæring og løype. Utgarder, skade på beite, avlingsskade, inngrep i setervanger. Traseen på en vei vil også trolig være en forutsetning med de snøforholdene som FNs klimapanel mener vi vil få i framtida.