Enda en syk elg skutt

Mistanke om nok et tilfelle av hjernesykdommen CWD i Trøndelag.

Hjerneprøver av Klæbu-elgen sendes nå til Oslo for nærmere analyse.   Foto: Frank Lervik

Saken oppdateres.

Lørdag ble ei elgku som oppførte seg merkelig skutt i Klæbu. Ifølge vitner gikk elgen i ring, var ustø og gikk stadig i bakken. Politiet ble varslet og elgen ble skutt.

Hjerneprøver analyseres

Nå er den hos Veterinærinstituttet i Trondheim for undersøkelser.

- Jeg har blant annet tatt ut hjerneprøver som skal sendes til Oslo for videre analyser. Vi har hittil fått inn fire elger og et reinsdyrhode der vi er spesielt intresserte i å finne ut om de har CWD (chronic waste disease), forteller patolog Magne Haugum ved Veterinærinstituttet i Trondheim. 

Elgen fra Klæbu hadde oppførsel som stemmer godt overrens med symptomer på CWD. Undersøkelsene av elgen har så langt gitt få svar.

- Den var i godt hold, og ikke avmagret slik de ofte blir med CWD. Det kan også dreie som andre virussykdommer som kan påvirke oppførselen, forteller Haugum.

Antallet øker

I april ble sykdommen for første gang oppdaget i Europa på en rein i Sogn og Fjordane. I mai ble to elger med den samme dødelige hjernesykdommen skutt i Selbu.

- Etter at det  første tilfellet ble kjent har antallet dyr vi kontrollerer økt. Vi oppfordrer fortsatt folk til å varsle fra til Mattilsynet om de ser elg som oppfører seg merkelig eller er døde, sier seksjonsleder Hanne Skjelstad ved Veterinærinstituttet.

LES MER: Frykter flere dyr har fått sykdommen

Ikke farlig for mennesker

- Er det farlig å spise elg som har denne sykdommen?

- Nei. Sykdommen er så langt ikke påvist hos mennesker. Hjortedyrene smitter hverandre gjennom kroppsvæsker, men det kan ta flere år før sykdommen bryter ut. Hvordan dyrene blir syke er foreløpig ukjent, forklarer veterinær Haugum. 

Tar prøver i hele landet

Mattilsynet forventer flere tilfeller av CWD i tiden fremover og har bedt Vitenskapskomiteen for Mattrygghet om en risikovurdering rundt denne sykdommen.

- Vi jobber nå sammen med Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet for å kartlegge hvor utbredt sykdommen er. Det vil nå tas flere prøver av dyr over hele landet, og planer for en systematisk kartlegging av hjortedyr vil være klar i løpet av kort tid, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Vibeke Bolme.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.

Elgkua er tømt for vitale deler som undersøkes grundig av patolog og veterinær Magne Haugum.  
        
            (Foto: Frank Lervik)

Elgkua er tømt for vitale deler som undersøkes grundig av patolog og veterinær Magne Haugum.   Foto: Frank Lervik

Det går mot elg-sommer på veterinærinstituttet etter at antallet dyr med mistanke om CWD øker, forteller seksjonsleder Hanne Skjelstad.  
        
            (Foto: Frank Lervik)

Det går mot elg-sommer på veterinærinstituttet etter at antallet dyr med mistanke om CWD øker, forteller seksjonsleder Hanne Skjelstad.   Foto: Frank Lervik

Chronic Wasting Disease (CWD)
  • CWD kjennetegnes ved gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptomer og avmagring, og ender alltid med døden.
  • De mest fremtredende symptomene er vekttap og endret oppførsel som utvikles over uker og måneder. I tillegg kan det observeres sikling, ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode.
  • Det finnes ulike typer av prionsykdommer hos dyr og de mest kjente er skrapesyke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og CWD hos hjortedyr.
  • Smitteoverføringen ved CWD kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet.
  • CWD ble første gang påvist hos mulhjort på en forskningsstasjon i USA i 1967. I viltlevende hjorteviltpopulasjoner ble det første tilfellet oppdaget i 1981.
  • Tiden fra et dyr blir smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er lang, trolig rundt to år.
På forsiden nå