Kalker for å gjenbruke graver

For å kunne gjenbruke gamle kistegraver, blir nå flere graver på Moholt kirkegård i Trondheim kalket. Kalken bryter ned organisk materiale.

Graver hull: Benny Hult fra firmaet Nomias borer hull i gamle kistegraver, som fylles med kalk. Det gjøres først når fredningstiden på 20 år er gått, og fester samtykker. 

Saken oppdateres.

Behovet for nye gravplasser vil øke betydelig de nærmeste årene.

Hvis ikke gamle graver kan brukes på nytt, må det anlegges nye kirkegårder. Og mange steder, som på Moholt, finnes ikke lenger utvidelsesmuligheter.

Høyere levealder og stor tilflytning til byene vil kreve store investeringer for forvalterne av gravlundene. Av totalt 2,8 millioner graver i Norge, er under halvparten klare for gjenbruk. Dårlige grunnforhold gjør at antall graver som ikke er egnet for gjenbruk, binder opp verdier for 20–30 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Oslo vil frata kirken ansvaret for begravelser

Utfordrer miljøet

- Konserverte graver er et skjult samfunnsproblem, og mangelfull nedbryting er en alvorlig miljøutfordring, forteller Runar Frømyhr, daglig leder i firmaet Nomias AS, som har spesialisert seg på å kalke graver til gjenbruk. Bedriften er den eneste i verden som utfører denne typen arbeid.

I sommer har Nomias kalket graver på oppdrag fra Kirkelig Fellesråd i Trondheim. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker at så mange gravplasser som mulig kan gjenbrukes. Kalking er den mest lønnsomme og miljøvennlige metoden for kunne ivareta og gjenbruke eksisterende gravlunder. I Oslo er 22 000 kistegraver kalket.

LES OGSÅ: Pokémon-trøbbel for kirkegårder i Trondheim

Frøymyhr opplyser at konserverte graver skyldes mangel på oksygen. Tidligere ble mange pakket i plast og lagt i kisten. Dette hindrer den naturlige nedbrytningsprosessen. Også leirholdig jord er med på å konservere graven.

Plast og leire

Trygve Jensen, enhetsleder kirkegårder i Kirkelig Fellesråd i Trondheim, opplyser at mellom 250 000 og 300 000 lik i årene 1950–1980 ble svøpt i plast. I tillegg har flere kirkegårder leirholdig jord.

- I Trondheim er det 8000 slike plastgraver og 12 000 leirgraver. Hvis ikke flere av disse gravene kan brukes på nytt, vil det være et omfattende behov for å utvide eksisterende kirkegårder eller anlegge helt nye, sier Jensen. Det er gjort beregninger på at i 2050 vil Trondheim mangle 80 dekar gravlund om ikke flere graver kan gjenbrukes.

LES OGSÅ: Graver i den tida Torget var en utkant

På en ny kirkegård koster en kistegrav 16 000–20 000 kroner å etablere. Ved å gjenbruke en eksisterende grav, vil utgiftene være ned i en tredel av kostnadene.

På grunn av fredningstiden kan et gravsted ikke gjenbrukes før etter tidligst 20 år. Jensen opplyser at de som ønsker å forlenge festetiden, blir tilskrevet. Fester blir spurt om samtykke til kalking av graven. Nekter man, kan ikke graven gjenbrukes.

Etisk dimensjon

I likhet med Jensen er kommunaldirektør Ola By Rise opptatt av at saken har en etisk dimensjon.

- Vi må se oss rundt, vi kan ikke ha egen grav til evig tid. Gjennom historien har det vært ulike metoder for gravlegging. Men alle skal være trygge på at de skal ha et gravsted å gå til. Om en kistegrav skal kalkes, skal det være frivillig og alt gjøres med respekt, understreker By Rise.

Jensen sier spørsmålet om kalking har vært opp til grundig behandling i kirkelige og politiske organer.

LES OGSÅ: Flere ønsker fellesgrav på kirkegården

Det er et ønske fra kommunalt hold å øke andelen kremasjoner. I Trondheim er 60 prosent av kirkegårdene urnelunder. I fjor var andelen urnenedsettelser oppe i 65 prosent. I Oslo er tilsvarende andel 73 prosent.

Etterspør minnelunder

- Vi ser at stadig flere velger urnenedsettelser i minnelunder eller fellesgraver. Folk i dag flytter mer på seg enn før, og da kan minnelund være et godt alternativ. Den enkelte slipper å passe gravstedet, sier Trygve Jensen.

Når et gravsted slettes, blir benrestene liggende i bunnen av graven, slik at graven kan gjenbrukes.

LES OGSÅ: Kritisk mangel på gravplass

Graver som ikke kan brukes på nytt, koster kommunene i overkant av én milliard kroner i årlige vedlikeholdskostnader. Ifølge beregninger Nomias har gjort, belaster nye og gamle gravsteder kommunale budsjetter med rundt 700 kroner for hver grav i årlig vedlikehold.

Ifølge en NOU-rapport fra 2014 er kalking vesentlig rimeligere enn andre alternativer, som utvidelser eller etablering av nye gravsteder.

Trygve Jensen forteller at når graver kan gjenbrukes, kan gravplasser nær kirken igjen tas i bruk. Flere kirkegårder er i dag så store at gravstedene ligger langt unna kirken.

Frigjør gravplasser: Kirklig Fellesråd har i sommer kalket gamle kistegraver på Moholt kirkegård for å få satt i gang nedbrytningsprosessen. F.h: kommunaldirektør Ola By Rise, Trygve Jensen, enhetsleder kirkegårder i Kirkelig Fellesråd og Runar Frømyhr fra Nomias, som utfører arbeidene. 

Frigjør gravplasser: Kirklig Fellesråd har i sommer kalket gamle kistegraver på Moholt kirkegård for å få satt i gang nedbrytningsprosessen. F.h: kommunaldirektør Ola By Rise, Trygve Jensen, enhetsleder kirkegårder i Kirkelig Fellesråd og Runar Frømyhr fra Nomias, som utfører arbeidene. 

På forsiden nå