Kan en trønder ha vært romersk kriger?

Nærmere en halv kilo gull fra Romertiden ble funnet i Skaun før helgen. - Det bekrefter at trøndere hadde betydelig kontakt med Romerriket, sier historieprofessor Steinar Imsen.

Massivt: Gullet er trolig fra perioden 200-400 e. Kr, og ble brukt som betalingsgull. Små stykker ble klippet av ringene.  Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Imsen understreker at han selv ikke har sett funnet, og at han heller ikke har annen kunnskap om det enn hva han har lest i Adresseavisen.

- Men dersom de finner ut at dette er fra 200-tallet, og kanskje også hvor det er kommet fra og hva slags virksomhet det kan knyttes til, så vil det kunne gi oss viktig kunnskap om kontakten mellom Trøndelag og verden utenfor, sier Imsen.

LES OGSÅ: Sensasjonelt gullfunn i Skaun

LES OGSÅ: Vil vekke oppsikt også utenfor Norges grenser

Før folkevandringene

Folkevandringstiden er betegnelsen for å beskrive massive folkeforflytninger i Europa i tidlig middelalder. Romerriket strakte seg på denne tiden langs Rhinen og Donau i Vest- og Sentral-Europa og opp mot Skottland i nordvest, avgrenset i nord av Hadrians mur.

- Det er trolig i disse grenseområdene, kanskje ved Rhinen, at vår trønder har vært, vurderer Imsen.

Han sier at et slikt gullfunn vil være med på å bekrefte det vi allerede vet: At det var kulturkontakt med romerne allerede på denne tiden.

Trøndere i romerhæren

- Det kan også være slik at folk i vårt område kan ha vervet seg til den romerske hær. Mange skandinaver lot seg verve i den romerske hær, og andre kan ha drevet handel. Det er interessant å se at det ikke dreier seg om mynt, men om en form for gullbarrer. Også gravfeltet på Vang i Oppdal forteller om nærkontakt med Romerriket, sier Steinar Imsen.

Han mener gullfunnet fra Skaun ikke sier noe nytt, men at det er oppsiktsvekkende rikt, og vitner om at kontakten med landene i sør har gitt muligheter til å samle betydelig rikdom.

- Det som er oppsiktsvekkende med dette funnet, er blant annet mengden gull som ble funnet her. Det betyr at vi kan gå ut ifra at det var mennesker i vårt område som ikke var ubetydelig rike. Det er noe som igjen kan ha skapt en maktposisjon i hjembygda. Og desto flere funn, jo mer vil vi kunne finne ut. Derfor er dette gullfunnet viktig, slutter Imsen.

Fant gullet i Skaun

Magnus Meistad fant gullringene da han var ute med metallsøkeren på et jorde i Skaun sent torsdag kveld. Gullet lå kun 10–15 centimeter nede i jordsmonnet. Ringene er tredd sammen i to små bunter og ble trolig brukt som betalingsmiddel i perioden 200–400 e. Kr. Det bekreftet arkeologene på Vitenskapsmuseet fredag.

LES OGSÅ: Metallsøker-interessen brer seg

- Funnet av gullringene er unikt og ville vekke oppsikt i fagmiljøet også utenfor Norges grenser, sa seksjonsleder Bernt Rundberget ved NTNU Vitenskapsmuseet til Adresseavisen før helgen.

Foreløpig vet arkeologene lite om hvordan og hvorfor gullet har havnet i jorda på dette stedet.

- Vi må se nærmere på helheten rundt funnet. For å sette det inn i en historisk sammenheng, må vi foreta undersøkelser i området. Den personen som eide gullet for snart to tusen år siden, kan ha mistet det, eller noen kan ha gravd det ned. Det er flere mulige forklaringer, sier Rundberget.

Rike trøndere

Imsen mener gullfunnet fra Skaun og andre funn beviser at trønderne ikke var isolerte på denne tiden og at de langt fra var adskilt fra resten av verden i de første århundrene etter Kristus.

- Vi må kunne regne med at samfunnsutviklingen i Norge har skjedd i dialog med de mer avanserte samfunnsdannelsene i sør i god tid før folkevandringene, som på 400-500-tallet førte til Vest-Romerrikets sammenbrudd. Det skal bli spennende å se hva arkeologene kommer fram til etter å ha studert funnet nærmere.

LES OGSÅ: Se hva arkeologene fant på Rosten

Steinar Imsen, historieprofessor ved NTNU. 
        
            (Foto: Per Christiansen)

Steinar Imsen, historieprofessor ved NTNU.  Foto: Per Christiansen

På forsiden nå