Det er med svært blandede følelser fiskere og grunneiere i disse dager tar de siste kastene i elva. Bakgrunnen er kampen mot den bitte lille parasitten Gyrodactylus salaris som setter seg fast med sine små klør og spiser lakseunger levende.
Les også: Mer kritisk for den ville laksen
- Gyroen er noe svineri, men den har tross alt vært der i 40 år - og på tross av dette har det i sommer vært bra med både laks og ørret i elva. Å bruke så lang tid på sette i gang noe som er så usikkert, er vanskelig å fordøye, sier sportsfiskeren Anders Gilberg, som nylig holdt gravøl med fiskervenner og grunneiere ved valdene Romfo og Ørsund hvor han har fisket i mange år.
Med tårer i øynene
- De siste ukene har vært en rar opplevelse. Jeg har hatt tårer i øyekroken hver eneste gang jeg har gått ut i elva. Det har vært ordentlig rart og trist, sier Gilberg, som har fisket i Driva siden 1984.
Les også: Håper på mer storlaks når laksesesongen innledes
Mange har fisket i elva i nærmere 50 år. En av de nålevende som har fisket i Driva i 47 år, svenske Kjell Söderback, setter ord på følelsene i hytteboka i Eldhuset på Romfo: «Har vondt for å sette ord på hvilke tanker jeg har i dag om gyro, fiskesperre, rotenon og annet djevelskap. Det aller verste er vel at mennesker lar prestige, politikk og penger gå foran naturens beste. Tvi vale for slik dårskap! Som dessuten har tatt 40 år på å beslutte!»
Fra laks til sjøørett
Mange fiskere i elva er mer opptatt av sjøørreten (kludden) enn laksen. De mener at det er nærmest artsfascisime som foregår også i Driva - og at sjøørreten har havnet i skyggen av laksen. Morten Kråbøl, mangeårig fisker i Driva og med doktorgrad i ferskvannsbiologi fra NTNU, er blant disse. Han synes det er det vemodig og trist at det skal etableres en fiskesperre like nedenfor Romfo.
- Selv har jeg fisket her siden slutten av 1970-tallet, og har egentlig ikke noe forhold til laksefiske i Driva. Riktignok har laksen glimret med sitt bitevillige nærvær i de siste årene, men det er først og fremst sjøørreten som står i fokus for mange av oss som startet å fiske i Driva etter at gyroen ble påvist, understreker han.
Les også: - Lakselus skyld i dårlig laksefiske
- Og faktum var jo at Driva også kunne by på landets beste sjøørretfiske, og relativt raskt endret det seg til å bli ei elv hvor sjøørretfisket stod i fokus. Laksefiskerne forsvant mens sjøørretfiskerne overtok. Både fiskerne og grunneierne fikk derfor fokus på sjøørret utover 80-tallet og fram til i dag. Det er derfor ikke så rart at mange av fiskerne og grunneierne stiller spørsmålstegn ved den sterke fokuseringen på laks, mener Kråbøl.
- Sjøøretten forsømt
Gjennom 40 år har man tilpasset seg de opplevelsene og inntektsgrunnlaget som sjøørretfisket gir.
- Selv har jeg gjennom en årrekke bekymret meg over at miljøforvaltningen har såpass ensidig fokus på laks og lakseforvaltning. Sjøørreten har kommet i skyggen av dette, og det er betenkelig når man tar i betraktning at sjøørretbestandene i Norge er i sterk nedgang, uttaler Kråbøl.
Anders Gillberg er enig: - Det er ingen som bryr seg om sjøørreten. Det er sagt at den skal slippes forbi, men vi er mange som er skeptiske til opplegget. Sjøørreten er forsømt. Lusa knekker ørreten i sjøen. Det har vært manglende kultivering over lang tid - og fiskepresset er stort, spesielt i nedre del av elva, der det har vært fisket med mark i alle år. Sjøørreten har vært beskattet altfor hardt, sier Gilberg, som frykter at behandlingen av Driva vil vare lengre enn til 2030.
Les også: Død over Gyro i Driva
Fiskesperre til 70 mill.
Myndighetene satser store summer i gyro-kampen. Bare byggingen av selve fiskesperra i Driva koster 70 millioner kroner.
- Vi er i rute og vi er veldig optimistisk. Første del av prosjektet har gått veldig bra. I høst og vinter skal sperra fullføres. Vi alle er fortvilt over situasjonen i elva, men dette er tiltak for å få laksen tilbake. I løpet av noen år vil forhåpentligvis elva være blant landets beste lakseelver. Driva skal opp på samme fangstnivå som Gaula - og da snakker vi opp mellom 20 og 30 tonn i sesongen, sier Jarle Steinkjer ved Miljødirektoratet til Adresseavisen.
- Når vi nå kommer i gang med Drivaregionen, er det bare Drammenselva igjen. Da har vi gjort store framskritt i gyro-kampen, framholder Steinkjer.
Friskmeldt i 2030?
Av de 49 elvene der gyrosmitten er påvist, er nå 22 elver behandlet og friskmeldt. Nå står elvene i Driva-regionen med elvene Driva, Litldalselva, Usma og Batnfjordselva for tur.
Riktig nok er årets sesong utvidet fram til 15. september, men etter den datoen vil det etter alle solemerket først bli mulig å fiske ovenfor fiskesperra først i 2030. Nedenfor Driva vil det derimot fortsatt være mulig å fiske de nærmeste årene.
I 2023 og 2024 vil elva bli behandlet kjemisk, trolig med rotenon. Først i 2030 kan elva, hvis alt går etter planen, bli friskmeldt.
Det ble i mange år tatt over 20 tonn laks i sesongen i Driva. Siden gyroen ble oppdaget i elva har fangstene svingt stort. I år kan den totale fangsten komme på over fem tonn. Det er dobbelt så mye som i fjor, ifølge fiskebørsen til Aura Avis.
