Den nå pensjonerte sivilingeniøren Olav Bersås Børslett er nærmeste nabo til Stavåbrua i Rennebu- og i sommer og høst har han vært vitne til flere situasjoner der kaffen har satt seg fast i halsen.

- Jeg har sett flere tilfeller av to-tre «kompis-trailere» av det store slaget som kommer nordfra med bare noen få meters mellomrom - og som har satt opp farten for å holde jevn fart opp bakken på sørsiden. Jeg frykter for voldsom skjevbelastning på brua særlig på grunn av at broens kjørebane har sving, sier Børslett.

- Hva frykter du kan skje?

- Det er nesten så jeg ikke tørr å si det, men i verste fall frykter jeg at brua kan velte. Har man tillegg sidevind som treffer høye vogntog sidelengs, så blir situasjonen enda mer krevende. Skjer det en kraftig oppbremsing fra høy hastighet fra tungt lastede kjøretøy i denne situasjonen, er voldsomme skyvekrefter i sving. Det er min bekymring, sier Børslett, som også har observert flere vogntog fra sørsiden i høy fart og tett etter hverandre.

- Jeg har også sett at vogntog møtes på den smale broen.

- Det har ligget på meg

Børslett har nå skrevet brev til Statens Vegvesen samt Nye veier der han redegjør om sine bekymringer rundt brua som ble bygd under krigen etter, ifølge lokalavisa Opp, 90 år gamle bygningsforskrifter. Brua går over et over 60 meter dypt juv, og er smal i forhold til dagens standard.

- Sterk oppbremsing ved en kritisk situasjon av flere store vogntog samtidig, gir horisontale kraftkomponenter med retning utover stupet som må opptas av dekkeskivens stivhet og øvrig bærekonstruksjon. Dekket har rulleopplegg i hver ende på brukarene, så her er det begrenset ”forankring” å hente. Det er nettopp disse horisontale spenningskomponentene utover som opptrer under en slik situasjon, jeg er redd kan bli langt større enn det brua kan tåle, skriver Børslett.

Vegvesenet har satt opp skilt der de ber vogntogsjåfører holde en avstand på 50 meter over brua, hvor det bare de siste ukene har vært to kjedekollisjoner. Skiltene respekteres ikke av mange sjåfører, hvor også de nye modullvogntogene på 25,25 meter også får lov å kjøre.

- Det har ligget på meg å få sagt fra om det jeg her nevner. Hvis alle følger skiltingen som nå er oppsatt på stedet, hadde jeg vært beroliget. De aller fleste gjør det, men det er mange som ikke gjør det, understreker Børslett.

SE OGSÅ: Slik blir din nye fartshverdag

Smal og begrenset bæreevne

Bare den halvtimen Adresseavisen var ved brua sammen med Trond Jære i byggvei.no i forrige uke, var det flere vogntog som lå bare få meter fra hverandre på den gamle, smale brua.

- Dette er jo en flaksehals som ikke hører hjemme på stamveien gjennom Norge, sier Jære. Han håper at Nye Veier endrer prioriteringen, og løfter fram strekningen Melhus - Ulsberg framfor E6 nord for Trondheim.

- Vi er enig i at Stavåbrua har begrenset levetid med de belastninger den utsettes for nå. Vi har derfor henstilt til tungbilsjåførene om å holde avstand over brua. Brua vurderer vi som en flaskehals på E6. Framkommeligheten er dårlig både på grunn av liten bredde og begrenset bæreevne, uttaler Arild Christensen ved Bru- og ferjekaiseksjonen i Statens vegvesen region midt til Adresseavisen. Han er ikke begeistret over at skiltinga på at vogntog må holde 50 meters avstand ikke respekteres.

- Bakgrunnen for skiltingen som ble gjort i sommer, var at tillatt totalvekt for vogntog på E6 har blitt økt fra 50 til 60 tonn. Det er nå tillatt med såkalte modulvogntog. Vi har observert at skiltinga ikke etterfølges av alle. Skiltene er imidlertid kun av orienterende art, et opplysningsskilt, så ingen bryter noen regel ved ikke å følge skiltene. Vi skal imidlertid se på mulighetene for å forsterke budskapet for om mulig å få tungbilene til i større grad, å følge skiltene, sier Christensen. Han understreker at brua tåler den lastklassen den er satt i nå, men ikke mye mer.

- Kan stå i noen år til

- Hvor lenge kan brua stå?

- Det er anslått at brua kan stå med dagens last i noen år til, men at vi på sikt må redusere tillatt totallast. Hvis lasten reduseres vesentlig kan brua stå i mange år til. Ny E6 på strekningen inngår i porteføljen for Nye Veier AS, men det er for øyeblikket ikke mulig å si noe sikkert om når de kan gjennomføre prosjektet, fortsetter Christensen. Vegvesenene vurderer flere tiltak for å redusere belastningen på brua, som å redusere tillatt last, mer markert skilting i kombinasjonen med varsellys eller lysregulering og slusing.

- Dette siste alternativet vil imidlertid gå kraftig utover den generelle trafikkavviklingen uten at vi i dag kan si noe sikkert om de konkrete konsekvensene. Dette må vurderes videre.

Bekymret: Tidligere sivilingeniør i byggteknikk, Olav Bersås Børslett, er bekymret for Stavåbrua på E6. Foto: Privat