Onsdag ble det kjent at et stort flertall av landets politifolk tviler på at regjeringens politireform vil gi et bedre politi, ifølge en stor undersøkelse gjort blant samtlige 6 000 medlemmer i Politiets Fellesforbund.

Det store flertallet tror ikke politiet vil komme raskere fram eller nærmere publikum etter at den såkalte nærpolitireformen er gjennomført, og de har svært liten tillit til Politidirektoratets gjennomføring av reformen.

Lite troverdig

Også i Trøndelag er det stor skepsis til reformen.

- Det største problemet er at de som prøver å overbevise oss om at reformen vil fungere har liten troverdighet, sier Vidar Johnsen, leder for Politiets Fellesforbund Trøndelag.

Han mener at man ved en omlegging av politiet vil både vinne og tape noe.

- De burde vært mer balansert i sin presentasjon av resultatet. At de bare fokuserer på gevinstene gir dem liten tillit. Det er blitt en toppstyrt reform, som blir tredd nedover hodet på oss, og det blir i Trøndelag oppfattet som uærlighet, sier lokallagslederen.

Johnsen mener det er et stort gap mellom den politiske ambisjonen og de grepene som blir gjort i reformen.

- Dette er et gap som bekymrer oss.

- Blir provosert

Johnsen blir provosert av retorikken:

- De kaller det en nærpolitireform, men vi er ikke dummere enn at vi forstår at når de legger ned lensmannskontor og fjerner stasjoner i distriktene mister man en integrert og stabiliserende faktor.

Han mener politiet blir en utrykningsenhet, som kommer etter at noe har skjedd, istedenfor at deres stabile tilstedeværelse i et lokalsamfunn kan bidra til at ting ikke skjer.

- Sannheten er at denne reformen er en spare- og sentraliseringsreform, og ikke en nærpolitireform. Det er og blir provoserende når man oppfatter at statsråden underkjenner vår kunnskap om etaten og samfunnsoppdraget ved å avvise uro som typisk endringsuro. Det er ikke slik at statsråden ved best om lokale forhold over alt i landet.

Ifølge Johnsen skal ikke lensmannskontorene legges ned før tidligst til neste år. Likevel legger man allerede nå opp til inntrekk i budsjettene. Besparelser for tiltak som ikke vil komme i år.

- Dårlig medbestemmelse

- Kreativiteten for å begrense politiets budsjetter oppleves latterlig. Man kaller det for en avbyråkratiseringsreform, og beregner besparelser for et lokalt byråkrati som ikke finnes. Og pengene havner i PODs  byråkrati og ikke til det politiet som skal skape beredskap og rettsikkerhet i landet for øvrig. I tillegg pålegger de oss stadig mer rapportering som antagelig tvinger oss til å bygge opp et lokalt byråkrati.

Lokallagslederen mener det derfor ikke er snakk om en innsparing som vil gagne samfunnsoppdraget.

Så du denne?: Seks av ti mener Oslo har for mye makt

- Hele reformen er svært autoritært gjennomført og avtalefestet medbestemmelse er torpedert gjennom politiske vedtak, sier Johnsen, som mener dette oppfattes som mistillit til lokale politimestre og tillitsvalgte. Her er det visst svært viktig å hindre at vi som står i det til daglig skal kunne bidra.

- Det blir ikke kortere mellom Oppdal og Røros selv om man innfører en reform. Det er og blir 17 mil, som våre dyktige kollegaer på Oppdal påpeker. Vi er klar over at ikke alt kan være som før, men vi trenger ikke å reprodusere de samme tabbene de har gjort i Sverige og Danmark.

Tviler på reform

Undersøkelsen Politiforum har viser at 56,5 prosent er uenige i at reformen vil gjøre politiet bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Nesten 74,8 prosent tviler på at reformen vil sikre større lokal polititilstedeværelse.

25,6 prosent er uenig i at reformen vil skape robuste fagmiljøer og gi tilfredsstillende beredskap rundt i landet. 19,7 prosent er enige, mens 54,7 prosent er usikre.