Så vidt på grensa til å bli trøndere

- Tenk på alle rindalinger som har nordmørsbunad. Hva skal de gjøre?

390 meter avgjør: Disse nordmøringene kan bli trøndere. Fra venstre Terje Børset, Eva-Britt Skjølsvold, Oddvar (13), Håkon (10= og tvillingene Trond og Hedda (8). 

Saken oppdateres.

På tunet springer kaniner og høner omkring. Inne er familien Skjølsvold/Børset akkurat ferdig med middagen. Ennå er de seks for nordmøringer å regne, men i framtida blir de høyst sannsynlig trøndere.

Aune Utistu er den aller siste gården man passerer langs riksvei 65 før man krysser grensa til Surnadal. Den ligger 390 meter fra kommunegrensa. Det er ingen jubel over å bli trøndere å spore hos Eva-Britt Skjølsvold og Terje Børset.

- Vi har helst villet at Rindal hørte sammen med Surnadal. Men flertallet i kommunestyret ville det annerledes.

Ordføreren som vil bli trønder

Ifølge han som de regner som den ivrigste rindalingen etter å bli trønder, ordfører Ola T. Heggem (Sp), er det ennå ikke endelig bestemt at Rindal skal bli en trøndersk kommune i stedet for å tilhøre Møre og Romsdal.

Men Stortinget har bedt kommunaldepartementet om å gjennomføre overflyttingen til Trøndelag så fort som mulig. Det vil skje tidligst 1. januar 2018. Uansett skal det skje før fylkestingsvalget i 2019, sier Heggem til Adresseavisen.

- Rundt 200 rindalinger pendler til Surnadal på arbeid. Rindal og Surnadal har felles bo og arbeidsmarked. Skal vi handle annet enn dagligvarer, drar vi heller til Surnadal enn til Orkanger. Det er kortere og finere vei. Det vil være bedre for ungene våre å gå på videregående skole i Surnadal enn i Orkdal.


 

- Men er det ikke noe fint med å bli trøndere?

- Det sies at trønderne har ganske likt lynne med oss rindalinger. Men det er stor forskjell på oss rindalinger her på Aune og de oppe i Rindalsskogen. Og det er vel stor forskjell på trøndere, sånn som det er på møringer.

Eva-Britt jobber i Øvre Rindal barnehage, mens Terje er snekker og farter på oppdrag vidt omkring. Men mest i Rindal og Surnadal. Og minst hjemme på gården, sier Eva-Britt.

Terje er oppvokst på gården, da den fortsatt ble drevet med dyr og korn-dyrking. Nå er jorda bortleid. Ungene har kaniner som kjæledyr og hønene gir egg til eget forbruk.

- Vi hadde ni høner, nå har vi seks. Forrige uke tok reven tre stykker. Men etter alle fjærene å dømme, har sjefshøna – en hvit italiener – gitt reven god kamp.

Kanskje, kanskje...

Hønene er lykkelig uvitende om kommunereform og flytting av fylkesgrense. Og kanskje hele fylkes- og kommuneproblematikken ender til Eva-Britt og Terjes tilfredshet, blunker de.

390 meter unna står kampesteinen som markerer grensa for Rindal kommune, påskrevet mottoet «tid til å leve».

- Det går jo an å flytte på steinen, antyder Terje.

Og problemet med nordmørs- eller trønderbunad unngår uansett Eva-Britt uansett hva sluttresultatet blir. Hun har rindalsbunad.

Grensesteinen mellom Rindal og Surnadal ved riksvei 65. 

Grensesteinen mellom Rindal og Surnadal ved riksvei 65. 

Tilhørighet: Rindal og Surnadal har felles bo og arbeidsmarked og hører sammen, mener grenseboer Terje Børset. 

Tilhørighet: Rindal og Surnadal har felles bo og arbeidsmarked og hører sammen, mener grenseboer Terje Børset. 

På forsiden nå