Tidligere denne uka overvar frilansfotograf Knut Inge Røstad en situasjon som kunne gått riktig ille.

- Vi så to vandrere, jeg tror det var turister, som gikk bortover veien innover mot Snøhetta. De gikk i full fart rett mot en moskus, forteller Røstad.

Turgåerne så ikke ut til å være stresset eller særlig forsiktige, og gikk mot det store dyret med mobilkameraene klar.

- De stoppet på det jeg antar var sju meters avstand, og begynte å ta bilder. Moskusen sto og stampet. Den var klar for angrep, rett og slett. Det var en skremmende opplevelse.

Men de angivelige turgåerne hadde flaks. Røstad forteller at moskusen bråsnudde med et rykk og sprang avgårde. Turgåerne virket fortsatt uanfektet, og vandret videre langs veien etter hendelsen.

Gir tegn på provokasjon

- Dette er et problem vi observerer innimellom i sommerhalvåret. Andelen folk som oppsøker moskus uten noe særlig kunnskap om den, øker i fellesferien, sier naturoppsyn Frode Aalbu i Statens Naturoppsyn.

Han sier at moskusen i utgangspunktet er et fredelig dyr, men at den kan angripe for å forsvare seg selv hvis noen blir for nærgående.

- Moskusen gir alltid tegn dersom den synes noen er nærgående og provoserende. Det vanligste er kasting med hodet, snøfting og stamping i bakken.

Dersom moskusen blir provosert, kan den enten trekke unna eller utføre skinnangrep. I verste fall vil den gjennomføre et faktisk angrep på den eller de som kommer for nært.

- Heldigvis ser vi at moskusen ofte har en unnvikende atferd. At disse situasjonene går bra er moskusens, ikke folk flest sin, fortjeneste.

Han sier det er god grunn til at det anbefales å holde seg minst 200 meter unna moskusen: ikke bare utgjør det en potensielt farlig situasjon for folk som kommer nærmere, men det er også veldig stressende for dyrene. Han minner om at det er mulig å bli anmeldt for manglende hensyn til dyrene.

- Uintelligent oppførsel

Røstad tar mye naturbilder, og har reist til Dovre for å fotografere moskus jevnlig de siste 10 årene. Han har ikke vært borti mange liknende situasjoner tidligere.

- Det er sjelden man ser så uintelligent oppførsel, sier han.

Selv befant han og hans medfotograf seg på mye større avstand.

- Det hender at vi kommer nærmere moskusen enn 200 meter når vi fotograferer, men da ser vi an terrenget og forsikrer oss om at det er steiner vi kan stå på og lignende. Man skal ikke rase mot moskusen i denne hastigheten, det virket jo nesten som om de ville ri på moskusen, humrer han.