Veiutbygging avslørte sjeldne graver

Arkeologer har avdekket 3000 år gamle graver i Melhus.

Gravfeltet som er avdekket i Melhus kan ha vært i bruk i yngre bronsealder cirka 1100 - 500 år før Kristus.  Foto: Frank Lervik

Saken oppdateres.

I forbindelse med Nye Veiers planlagte utbygging av Ny E6 mellom Melhus og Ulsberg er det gjort helt spesielle funn under utgravninger i Sandbrauta på Lundamo.

Under leira har man avdekket ei godt bevart gravrøys og flere steinsatte kamre som kan være rester fra andre graver. Inntil den store røysa har arkeologene også funnet en del av en helle med innrissede figurer. Hella kan ha utgjort del av et gravkammer i røysa, opplyser Vitenskapsmuseet.

Helt spesielle funn er gjort under utgravninger i Sandbrauta på Lundamo.  Foto: Frank Lervik

 

I det samme området er det også funnet en støpeform av kleber som er blitt brukt til å støpe økser av bronse.

- Funnene påvirker ikke veiutbygginga. Vi har vært ute i god tid for å kunne avdekke slike ting. Dette er spennende og vi man blir ydmyk med tanke på at det har vært folk her for så lenge siden. Det er viktig å avdekke historien og slike veiprosjekt gjør det mulig, sier utbyggingssjef for E6 Ulsberg-Melhus Lars Bjørgård i Nye Veier.

Utbyggingssjef for E6 Ulsberg-Melhus, Lars Bjørgård.  Foto: Frank Lervik

 

Gravfeltet kan ha vært i bruk i yngre bronsealder cirka 1100 - 500 år før Kristus. Det er dermed det eldste kjente gravfeltet man har påvist i Melhus og ett av de eldste i hele Midt-Norge.

Gravene har ligget godt beskyttet under cirka to meter med gamle rasmasser i området. Ifølge Vitenskapsmuseet er disse gravene en uvurderlig kilde til kunnskap om bronsealderens gravskikker i Midt-Norge.

Merete Henriksen, prosjektleder NTNU vitenskapsmuseet.  Foto: Frank Lervik

- Dette er et veldig spennende område som er godt ivaretatt på grunn et gammelt leirras. Vi tror også at leirraset som dekker gravene kan ha gått allerede i forhistorisk tid, sier prosjektleder Merete Henriksen.


 
På forsiden nå