- Vi har et godt samarbeid med politiet og Statens vegvesen, og opplever enighet om at ATK (automatisk trafikkontroll), både punkt og strekning, fungerer godt. Vi har også god dokumentasjon gjennom rapporten til Transportøkonomisk Institutt (TØI) på at streknings-ATK (gjennomsnittsmåling av fart) hjelper. Derfor skuffer det meg at regjeringen ikke vil ha flere, sier Børseth, som er distriktsleder i Trygg Trafikk.
Denne fotoboksen tok inn mest bøter i Sør-Trøndelag i fjor
Sjekk hva politi og vegvesen svarte på nettmøte om fotobokser
- Ingen nye inntil videre
For etter at fotoboksen i Mannsfjelltunnelen på E39 mellom Buvik og Børsa igjen troner på toppen av lista over den fotoboksen som tar inn mest penger i Sør-Trøndelag, mener Børseth det er på tide å se på muligheten for streknings-ATK gjennom tunnelen. E39 er også en ulykkesbelastet strekning.
I regjeringserklæringen fra høsten 2013 heter det at regjeringen vil:
«Begrense bruken av streknings-ATK, dvs fotobokser som fotograferer samtlige bilister og måler gjennomsnittsfart, og ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert»
- Inntil videre vil vi fortsette i den samme linja, og det blir ikke innført flere streknings-ATK i Norge i nærmeste fremtid, sier Bård Hoksrud, statssekretær i Samferdselsdepartementet
- Fotoboksen biter ikke hodet av deg
Over 500 bilførere har merket at denne fotoboksen er i drift igjen
Halverer antall trafikkdrepte
I fjor høst kom evalueringsrapporten fra TØI, på oppdrag av Statens vegvesen, og den forteller at gjennomsnittsmåling av fart halverer tallet på drepte og hardt skadde. Den forteller også at personskadeulykker har gått ned mellom 12 og 22 prosent. Evalueringen tar for seg 14 strekninger, hvorav åtte i tunnel, uten at det er noen forskjell.
- Hvorfor vil dere ikke ha gjennomsnittsmåling da TØI-rapporten klart sier at det har stor effekt?
- Det er totaliteten av tiltakene som er det viktige. Vi vet blant annet at fire-felts motorvei har enda større effekt, og reduserer antall drepte med 90 prosent. Det er viktig at vi ser på de rette tiltakene på de rette stedene. Ulykkene går ned i Norge, og det er mange andre tiltak enn streknings-ATK som har negative sider ved seg som for eksempel personvernet. Selv om det ikke skjer i dag, er det er muligheter for at bildene som tas av boksen kan lagres. Utgangspunktet er at alle er kriminelle og blir tatt bilde av. Det vil vi ikke, sier Hoksrud til adressa.no.
Ser på andre tiltak
- Er det sånn at dere setter personvernet foran tiltak man vet reduserer tap av liv i trafikken?
- Nei, definitivt ikke. Vi ser heller på andre tiltak som vanlig fotoboks, bygge nye veier, utvide veier, også videre. Foreløpig er dette regjeringens politikk, men det er ikke dermed sagt at det blir slik for alltid, sier han.
Politiet ser kun positive ting ved streknings-ATK, men forholder seg til gjeldende regler.
- Vi ser på streknings-ATK som et viktig supplement til politiets øvrige trafikktjenester. Vi ser også at det virker lenge etter at trafikantene har passert fotoboksen, sier Knut Sivertsen, leder for Trafikkseksjonen ved Sentrum politistasjon.
Følg Adresseavisen på Instagram
Farten ned i Helltunnelen
- Det viser seg å være effektivt, det har vi sett i Helltunnelen. Der er det nesten ikke fartsovertredelser, og farten har gått betraktelig ned, supplerer politiførstebetjent Håvard Tømmervold.
Seksjonssjef Erik Jørgen Jølsgård i Statens vegvesen viser til regjeringserklæringen, og henviser til Samferdselsdepartementet om spørsmål rundt ATK.
Men:
- Faglig sett har ATK vist seg å være et godt trafikksikkerhetstiltak, og da spesielt streknings-ATK, sier han.