Den eldre kvinnen fra en kommune i Sør-Trøndelag solgte i 2013 en eiendom til sin tidligere hjemmehjelp og hennes samboer for 400 000 kroner, mens markedsverdien var på cirka 1,3 millioner kroner.

Hun gikk senere til sak for å få avtalen kjent ugyldig - en avtale motparten mente var gyldig.

- Overveid

Hovedforhandlingen i Sør-Trøndelag tingrett ble holdt i april. Samboerparet ble frifunnet. Retten mener at den eldre kvinnen hadde et klart ønske om at den tidligere hjemmehjelpen skulle overta eiendommen. Dommeren beskriver også beslutningen om å selge eiendommen for 400 000 kroner som overveid.

- Da salget ble gjennomført i mai i fjor, gikk min klient på sove- og nervemedisiner, og ble av den grunn likegyldig og ute av stand til å forstå hva hun gjorde. Hun krever nå at salget blir kjent ugyldig, sa kvinnens advokat Olav Kuvås til Avisa Sør-Trøndelag før rettssaken. Advokaten er også den eldre kvinnens verge, går det frem av rettsdokumentene.

Ingen kognitiv svikt

Kuvås mente også at det var et viktig moment i saken at hans klient ble kjent med kvinnen da hun jobbet som hjemmehjelp i den aktuelle kommunen.

- Kommunens etiske retningslinjer sier at alle; både ansatte og folkevalgte, skal unngå å få personlige fordeler gjennom sitt virke. I dette tilfellet sluttet riktig nok kvinnen som hjemmehjelp nesten to år i forveien. Men det er likevel åpenbart at kjennskapet mellom de to oppsto som følge av kvinnens ansettelsesforhold i kommunen, sa han videre til Avisa Sør-Trøndelag før hovedforhandlingen.

I mai kom dommen i saken, og etter å ha hørt bevisene avviser retten at kvinnen i 90-årene hadde noen «noen form for kognitiv svikt som skulle tilsi at avtalen er ugyldig».

Tingretten ser heller ikke at kommunens etiske regelverk er relevant i forhold til saken. Retten mener at en nær relasjon mellom kvinnene først ble etablert etter at arbeidsforholdet til hjemmehjelpen hadde opphørt i kommunen.

Hadde advokathjelp

Sør-Trøndelag tingrett legger i dommen til grunn at det er et betydelig misforhold mellom kjøpesummen og eiendommens markedsverdi. Dette bestrider heller ikke partene. Dette er likevel ikke nok til å sette avtalen til side, mener dommeren, og minner om at «utgangspunktet i norsk rett er at avtaler skal holdes. Det gjelder også for gaver».

Før salget fikk kvinnen i 90-årene bistand fra en advokat, som gjennomgikk kjøpsavtalen før den ble signert, ifølge dommen. På vegne av klienten hevdet advokat Kuvås i retten at denne advokaten ga «uforsvarlig» hjelp, og viste blant annet til at advokaten ikke hadde møtt kvinnen.

Denne advokaten vitnet i retten, og beskrev kvinnen i 90-årene som adekvat både før og etter avtaletidspunktet. Sør-Trøndelag tingrett mener, i motsetning til Kuvås, at advokatbistanden er et tungtveiende argument for at avtalen er gyldig - ikke motsatt.

Må betale saksomkostninger

Også kvinnen i 90-årene vitnet i retten, hun har nå flyttet på sykehjem. Sør-Trøndelag tingrett mener at kvinnen i sin forklaring ikke var i stand til å redegjøre særlig konkret for hvorfor hun angrer på salget, og «det var først etter temmelig ledende spørsmål fra hennes prosessfullmektig at hun i det hele tatt kom inn på at hun angrer», skriver dommeren, og legger til:

«Dersom hun angrer i ettertid, er uansett ikke det noe som gjør avtalen ugyldig».

Kvinnen i 90-årene må, etter å ha tapt saken, betale saksomkostningene til samboerparet på litt over 100 000 kroner.

Det går også frem av dommen at den eldre kvinnens prosessfullmektig i retten la frem en sakskostnadsoppgave på over 270 000 kroner.