– Vi har klienter som går og venter på voldsalarm. I tillegg har noen av dem ikke fått medhold i kravet om at ekspartneren skal gis besøksforbud. De føler de står fullstendig uten sikkerhet.

Det sier familieterapeut Kristin Dahl ved Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.

– Hva gjør klientene da?

– Det er politiet som utsteder voldsalarmene, og klientene får til svar at de bare kan ringe politiet om de skulle føle seg truet.

– Hva kan Familievernkontoret gjøre?

– Jeg har kontaktet krimvakta ved Sentrum politistasjon og fått opplyst at det var tomt for voldsalarmer hos leverandøren, og at man opererte med ventelister, sier Dahl.

Årsaken til at det er tomt for voldsalarmer, er at det til høsten er ventet en helt ny type voldsalarm, ifølge politiet.

Venter på nye alarmer

Kristin Dahl sier at enkelte har ventet på voldsalarm i minst et par uker. De forteller at de går i konstant frykt for at eksen kan slå til. Ekstra utsatt føler de seg ved at politiet har avslått begjæringen om at voldsutøveren skal gis besøksforbud. Ifølge Dahl har politiet i Trondheim avslått flere slike begjæringer.

Politioverbetjent Anders Sjøtrø, trusselkoordinator ved Fellesoperativ enhet i Sør-Trøndelag politidistrikt sier det varierer hvor lenge voldsutsatte må vente på mobil voldsalarm. Men at noen nå må vente, skyldes i det alt vesentlige de nye alarmene. De ligner for øvrig på en smarttelefon.

Må testes før bruk

Den nye voldsalarmen skal nå prøves ut ved et par politidistrikt på Østlandet, før de første eksemplarene er ventet til Sør-Trøndelag i månedsskiftet august/september. Behovet for voldsalarm vurderes hver tredje måned. Dersom ikke den voldsutsatte lenger trenger alarm, blir den sendt tilbake til leverandøren.

– Vi har ikke eget lager med voldsalarmer. Sender vi inn ti alarmer, er det ikke sikkert vi får tilbake ti nye. Situasjonen har vært litt utfordrende i det siste, understreker Sjøtrø. Han presiserer at mobil voldsalarm er et av flere tiltak som kan settes i verk for å ivareta den trusselutsattes sikkerhet.

80 bærer alarm

I Sør-Trøndelag er 70–80 personer utstyrt med voldsalarm. I tillegg er to menn som er dømt for vold mot partneren, idømt såkalt omvendt voldsalarm. På landsbasis er 1800–1900 personer utstyrt med mobil voldsalarm, de aller fleste kvinner.

Ved ordinær bruk av voldsalarm er det politiet som utleverer alarmene. Ved omvendt voldsalarm er det domstolen som må bestemme om vedkommende må gå med en slik alarm om han fortsatt skal være på frifot. Anders Sjøtrø forteller at den nye alarmen har en annen utforming enn dagens. Den ligner mer på en mobiltelefon og er mindre synlig. De som går med voldsalarm vil ikke føle seg så stigmatisert ved at den kan bæres mer diskret.

To voldsutøverebærer voldsalarm

To personer må gå med elektronisk merking, en såkalt omvendt voldsalarm, og begge bor i Sør-Trøndelag.

Siden februar 2103 kan voldsutøvere dømmes til kontaktforbud, ved å gå med en elektronisk fotlenke.

Politioverbetjent Anders Sjøtrø i Sør-Trøndelag politidistrikt opplyser at i de to dommene fra Sør-Trøndelag er de domfelte idømt kontaktforbud for en periode på ett år. De må holde seg unna den voldsutsattes bolig i en gitt radius. Kontaktforbudet avbrytes ved soning av fengselsdom og påbegynnes ved løslatelse.

Domfelte får påmontert en elektronisk lenke, som administreres i samarbeid mellom kriminalomsorgen og politiet. Ved sonebrudd går et varsel til kriminalomsorgens alarmsentral i Horten, som varsler politiets operasjonssentral. Ifølge Sjøtrø er teknologien veldig bra og fungerer svært godt.

Utfordringen i forhold til omvendt voldsalarm er at det mangler lovhjemmel til å pålegge voldsutøveren å flytte. Dette begrenser muligheten til å ta systemet i bruk, da de fleste sakene gjelder vold i nære relasjoner. For at kontaktforbudet skal være effektivt, er man avhengig av en viss geografisk avstand mellom partene.

Anders Sjøtrø Foto: JOAKIM SLETTEBAK WANGEN
Alarm: To menn fra Sør-Trøndelag er dømt til å gå med såkalt omvendt voldsalarm. Det mangler i dag en lovhjemmel til å pålegge voldsutøveren å flytte. Foto: jens petter søraa
Alarmen går: Beveger den voldsdømte med omvendt voldsalarm seg innenfor forbudssonen, går alarmen. Her operasjonsleder Ebbe Kimo. Foto: Morten Antonsen