84-åringen er født og oppvokst på Titran – et lite sted vest på Frøya med rundt 70 fastboende. Olaus Hakkebo har vært ut i den store verden, men de siste 25 årene har hatt tilhold på sitt opphavssted. I det hvite huset i hjertet av Titran sentrum bor han med kona Lolly – og 300 engler og 4000 penner.
- Englene har jeg fått fra barna jeg passet på da jeg var på Grønland. Pennene begynte jeg å samle på sammen med en av ungene her på Titran. I dag er han 30 år, men jeg har fortsatt å samle, sier Hakkebo.
Les alt om elsykkelpatruljen her.
Islendingene på Mausundvær: - Hvis vi trives her skal vi kjøpe hus (pluss)
Anna Sofie skulle forlate øya etter tre måneder. Nå har hun vært der i 12 år.
Engler i gave
Hva gjorde så bakeren og konditoren Olaus Hakkebo på Grønland? Jo, han etablerte barnehjem.
- Jeg syntes fryktelig synd på barna som hadde foreldre med alkoholproblemer, sier titterværingen.
Han bisto i bygging av barnehjem og å passe på barna.
- Hvor mange barn passet du på totalt?
- Det vil jeg nesten ikke vite, sier Hakkebo.
De om lag 300 englene sier noe om at han i alle fall var satt pris på.
- Englene kommer utelukkende fra barnehjemsbarna. Jeg har fått dem i bursdagsgaver og julegaver gjennom mange år. På Grønland vil de ikke ha snakk om nisser. Derfor foreslo jeg at engler var fine gaver, sier Hakkebo.
FØLG ELSYKKELPATRULJENS FERD I MIKROBLOGGEN HER.
Leif har restaurert nesten 40 fyrtårn
Per og Edmund har den beste sommerjobben de kan tenke seg
«Hylegata»
Ifølge 84-åringen har Titran forandret seg drastisk siden han var ungdom.
- Veien bak huset mitt kalte vi bare «hylegata». Det var så mye bråk der. Barn og unge herjet og lekte hele tiden, sier han.
På den tiden skal det ha vært tre nærbutikker, to bakeri, skole og hermetikkfabrikk på Titran. Titterværingen sier noe aldri har forsvunnet fra Titran – nemlig samholdet. Det er Merete Kjerringvåg enig i.
Fikk støtte i vanskelig tid
Hun bor på Bakklandet i Trondheim, men tilbringer mye tid i feriehuset sitt på Frøyas vestkant.
- Mannen min døde av hjertestans bare 62 år gammel. Det skjedde mens vi var i feriehuset. Det var en vond opplevelse, og jeg gruet meg til å dra utover igjen. Jeg hadde ingen grunn til det, for maken til støttende samfunn har jeg ikke opplevd før, sier Kjerringvåg.
Noen hadde klippet gresset før hun kom tilbake, og mange kom på besøk for å vise støtte.
- I byen ville de fleste flyktet, tror jeg. Det var i denne perioden jeg skjønte at jeg hører hjemme på Titran, sier Kjerringvåg.
- Hvorfor kommer du ikke flyttende? spør Olaus Hakkebo.
- Jeg kan i alle fall ikke gjøre det før jeg blir pensjonist, ler Kjerringvåg.