Hver tredje husdyrbonde er ensom

Med sterkere nettverk og naboer som varsler kunne flere dyretragedier vært forhindret, mener bygdeforskere og Sør-Trøndelag Bondelag.

Saken oppdateres.

Den ferske undersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2008» viser at husdyrbønder føler seg mer ensomme enn andre bønder: 34 prosent sier de ofte føler seg ensomme. Norsk senter for bygdeforskning står bak årets trendundersøkelse, der drøyt 1600 bønder har deltatt.

90 dyretragedier på tre år

Ensomhet, mer press og flere krav til bonden er noen av faktorene som trekkes frem når dyretragedier avdekkes. Bare mellom 2005 og til og med og 2007 registrerte Mattilsynet 90 tilfeller av dyretragedier i Norge.

LES OGSÅ: Ble reddet av kameratene

- Bøndene som driver med melk- og kjøttproduksjon jobber mindre utenfor bruket, mens kornbønder og andre i større grad har muligheter til å ta jobb ved siden av gården. De får dermed i større grad muligheter til å dekke sine sosiale behov der, sier forskerne Oddveig Storstad og Gro Follo.

Undersøkelsen viser også 64 prosent av bøndene har andre jobber ved siden av gårdsarbeidet. Hele 18 prosent har full stilling ved siden av.

- Flere ringer etter hjelp

Bonden som sist uke denne uken ble dømt for grov vanskjøtsel av 42 avmagrede, døde kalver har selv fortalt at han var deprimert da tragedien pågikk. Det er han ikke alene om.

- Mange dyretragedier synes å ha sin årsak i et for stort arbeidspress. Samtidig er bondeyrket blitt et ensomt yrke. Kommer man inn i en dårlig sirkel er det ikke så lett å komme seg ut alene, sier Eilif Peder Folstad i Sør-Trøndelag bondelag.

I løpet av sine fire år fylkesleder har han registrert en økning i henvendelser fra fortvilte husdyrbønder:

- Det er blitt flere slike telefoner de siste to årene. Jeg har snakket med flere som sliter, som rett og slett står på kne, sier han.

Dette bekrefter også leder Arvid Staven ved Dyrevernsnemnda på Fosen.

- Jeg føler det holder på å bli et utbredt problem. Kravene er blitt slik at bønder må opp i store enheter. Da er det en del som overvurderer sin egen arbeidsevne og ikke søker hjelp i tide, sier Staven.

Folstad tror bedre nettverk kan løse mye:

- Det ropes stadig vekk på Mattilsynet og strengere straff, men etter å ha snakket med dem som sliter, ser jeg at naboer og nettverk i større grad må på banen, sier Folstad.

Tør ikke varsle

Bygdeforskning forsøker nå å finansiere forskning på temaet for å frambringe nødvendig kunnskap for å iverksette tiltak. Forskerne mener man må se nærmere på nettverket rundt bonden.

- Hva ser naboer, og hva vil de ikke se? Og hvor er landbruksnettverket, som banken, fôrleverandører og de som henter melk og dyr til slakt? Nettverkene må mobiliseres og aktiviseres, sier Follo og Storstad.

På små steder med tette naboforhold er det ikke alltid lett å legge seg opp i naboens drift, selv ved mistanke om mislighold.

- Man kan trampe inn på naboens kjøkken, men kanskje ikke inn i naboens fjøs. Selv om naboen blir mistenksom, får han seg kanskje ikke til å varsle. Vi ser en parallell til barnevernssaker her, der man har en mistanke men ikke tør å varsle, sier Oddveig Storstad.

Vil bryte ned tabuer

Follo mener frykten for å varsle skyldes at det kan få store konsekvenser:

- Bondeøkonomi er noe annet enn vanlig folks husholdningsøkonomi: Folk bor på gården, de har bedriften sin der og identiteten er sterkt tilknyttet gården. Man risikerer å rive grunnen under en familie, sier hun.

Dette bekrefter også Eilif Peder Folstad:

- Dette er et tabubelagt område. Jobben vår nå blir å bryte ned tabuene og få yrkesbrødre og naboer til å bry seg mer og hjelpe hverandre. Dette skal opp på dagsorden, sier Folstad.

Det er satt ned en nasjonal gruppe som skal se på årsaker og sammenhenger til dyretragedier.

 
 
På forsiden nå