Stadig flere vraker offentlige skoler

For sju år siden gikk knappe 600 trønderske elever på privatskoler. I dag er antallet mer enn doblet.

Saken oppdateres.

Aldri før har så mange gått på privatskole i Trøndelag: I høst startet over 1500 elever på privatskole i de to trøndelagsfylkene. Økningen har vært aller størst i nordfylket. Her var det tre private skoler i 2000. I dag er det åtte. Dermed velger stadig flere foreldre å betale for at barna skal få sin skolegang: De dyreste koster rundt 15000-16000 kroner i året.

Godt supplement

Stortingsrepresentant og nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget, Gerd Janne Kristoffersen (Ap), var for to år siden med på å stramme inn i privatskoleloven. Hun har ingen store problemer med å akseptere denne økningen, fordi det fortsatt er bare en liten andel av elevene som velger privatskole.

- Dette er små skoler, drevet av idealister, og de er veldig langt unna de kommersielle skolene. Disse skolene gjør en god jobb, og utgjør et godt supplement til den offentlige skolen, sier Kristoffersen. Hun legger likevel ikke skjul på at hun er en varm tilhenger av den offentlige fellesskolen: - Den offentlige skolen bør være et førstevalg for alle elever, mener hun.

Det er i hovedsak fire typer privatskoler som sanker elever i Trøndelag: De kristne, montessoriskoler, steinerskoler og internasjonale skoler.

Overtar grendeskoler

I Nord-Trøndelag er halvparten av privatskolene montessoriskoler, de fleste etablert etter at lokale grendeskoler er lagt ned.

Da Levanger kommune stengte Markabygda skole, kom foreldrene på banen.

- Vi holder til i de samme lokalene med de samme elevene. Etter hvert har vi også fått en del elever fra naboskolekretsen, sier rektor Liv Iren Grandemo. Hun påpeker at foreldrene har lagt ned vanvittig mye dugnadsarbeid for å ha en skole i bygda. I sommer la de 600 kvadratmeter brostein i skolegården.

- Nå ser det veldig bra ut for fremtiden. De neste årene er det førsteklassekull på 12-13 elever, sier hun.

Mistrivsel

I Sør-Trøndelag er tre av privatskolene steinerskoler.

- Vi har to grupper elever: Det er de som starter i første klasse som har foreldre som er genuint interessert i Steinerskolen. Disse er i flertall. Den andre gruppen er elever som ikke finner seg til rette i sin nærmiljøskole. Her kan det være foreldre som ikke er så interessert i vår pedagogikk, men som har en forestilling om at vi klarer å ta vare på barnet, sier Arve Husby, daglig leder ved Steinerskolen i Trondheim.

Flere av skolene forteller at elever kommer fordi de ønsker en mindre skole. En del elever mistrives i den offentlige skolen.

- Det ser vi ganske mange eksempler på. Foreldre finner seg ikke i at barna mistrives på skolen, og vil finne et alternativ, sier Kristoffersen som mener dette er et klart signal om at den offentlige skolen må forbedres.

Små klasser

Fagerhaug kristne skole (tidligere Stjørdal kristne grunnskole) har hatt økende elevtall hvert år siden skolen startet med rundt 20 elever i 2001. I høst startet 90 elever på skolen.

- En del foreldre velger oss på grunn av at vi er kristen skole. Men det primære er nok pedagogikken, og det at vi i større grad kan drive tilpasset undervisning. Vi har små klasser, og elevene får tett oppfølging, sier rektor Vidar Lykkås.

Også Nidaros private ungdomsskole har tradisjonelle klasser og klasserom. De ble godkjent av den forrige regjeringen, men ville trolig ikke blitt godkjent i dag.

- De som velger oss, gjør det først og fremst på grunn av idretten. Elevene kommer inn på grunnlag av idrettslige prestasjoner, sier daglig leder Jostein Iversen.

Men også private skoler opplever at elever slutter: - Noen synes det blir for mye idrett, andre savner kameratene fra den gamle skolen, sier Iversen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå