Ungdom mellom 12 og 17 år er de dårligste til å bruke hjelm, viser den siste målingen Statens vegvesen gjorde blant 9450 syklister i 2014. Tallene viste at 32 prosent brukte sykkelhjelm, mot 36 prosent året før.

- Det er til ettertanke for oss at den positive utviklingen med hjelmbruk ser ut til å ha stagnert, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen til Adresseavisen.

Les også: RBK-prest Steinar Leirvik takker høyere makter for at han brukte sykkelhjelm

Tenåringsjenter er dårligst

Barn under 12 år er de flinkeste til å bruke hjelm. Her drar jentene opp gjennomsnittet, med en hjelmbruk på 83 prosent. Men idet jentene går over i tenåringenes rekker, synker hjelmbruken dramatisk, til kun 33 prosent.

- De forklaringene jentene gir er at de synes hjelm ødelegger utseendet og håret, og at hjelm er ukult. Gutta er ikke like nøye på det. I tillegg sykler de litt røffere og aktivt. De ser mer på de voksne syklistene i kondomdress, og de bruker alltid hjelm. Det er viktig at de voksne går foran som gode rollemodeller, kanskje særlig mødrene, sier Ranes.

Hjelmbruken blant voksne kvinner har gått noe ned, fra 52 prosent i 2013 til 50 prosent i 2014. Voksne menn har tidligere vært blant de flittigste hjelmbrukerne, men nå har hjelmbruken gått noe ned, fra 58 prosent i fjor til 55 prosent.

- De som bruker hjelm nå er de som har vært lettest å motivere og overbevise om at det er lurt å bruke hjelm. De siste prosentene er det vanskelig å prate fornuft med, sier Ranes.

«Trafikksikker skole»

I det siste har Adresseavisen omtalt flere ulykker der hjelm har forhindret alvorlige skader. Blant annet fortalte Magnus Moan om sønnens (5) brutale fall under en sykkeltur som gikk bra takket være sykkelhjelmen. Til tross for at de aller fleste vet at hjelm kan være livsviktig, syndes det ofte.

- Vi må fortsette å ha et fokus på hjelmbruk, spesielt i sentrumsnære strøk. De som bare skal på butikken eller bare på trening, tar ikke på seg hjelm. Og problemet er økende jo mer voksne syklistene blir, sier Knut Ove Børseth, distriktsleder i Trygg Trafikk Sør-Trøndelag.

Trygg Trafikk har det siste året jobbet med det nye konseptet «Trafikksikker skole/Trafikksikker barnehage». Konseptet er utarbeidet for å kvalitetssikre at skolens og barnehagens trafikksikkerhetsarbeid ivaretar de krav som lover og forskrifter stiller.

- Vi har blitt enige med skolene og FAU om virkemidler og målsettinger. Det hjelper ikke at vi står på utsiden å setter frem pekefingeren, vi må få med alle om vi ønsker en endring, sier Børseth.

Fylket bevilger penger

Å bli godkjent som «Trafikksikker skole» innebærer blant annet at skolen har en trafikkansvarlig lærer, og har utarbeidet retningslinjer for turene i trafikken barna drar på.

Fylkespolitikerne i Sør-Trøndelag har bevilget penger til prosjektet. Så langt er fire kommune i Sør-Trøndelag under sertifisering.

- Jeg er utrolig stolt over at vi i Sør-Trøndelag har klart å få til dette. Fylket er helt i spissen i landet på denne måten å tenke på, sier distriktssjefen.

Innen 2018 er målet at 90 prosent av barn under 12 år, og 60 prosent av ungdom/voksne fra 12 år, skal bruke sykkelhjem, ifølge Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg.

- Det er viktig at de voksne går foran som gode rollemodeller, kanskje særlig mødrene, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegdirektoratet. Foto: Knut Opeide
Distriktsleder Knut Ove Børseth mener Trygg Trafikk må ha fokus på syklistene i sentrumsnære strøk. Foto: STEINAR FUGELSØY, Adresseavisen