- I dag har elevene så få timer naturfag at vi ligger under et kritisk nivå. Vi har færre timer i naturfag enn de fleste andre land vi liker å sammenligne oss med, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Den ekstra naturfagtimen skal legges til enten 5., 6. eller 7. trinn, og vil bety at elevene får i alt 40 timer mer naturfag enn i dag. Dermed økes timetallet totalt. Forslaget kommer i årets statsbudsjett, og vil gi en kostnad på drøyt 80 millioner kroner neste år, og 190 millioner kroner årlig.
Vevkjerring
Tirsdag besøkte statsråden 5. trinn på Singsaker skole. De var midt i sin ukentlige naturfagøkt, og var i gang med å artsbestemme ulike insekter som de hadde fanget i soddbøtter.
- Heter det stankelbein? undrer kunnskapsministeren etter å myst ned i mikroskopet til en av gruppene. Han teller fire bein og en snabel.
- Er det sant at de egentlig har en gift som er kjempefarlig, men at de ikke kan bite? spør han videre. Elevene vet ikke, men naturfaglærer Sondre Blindheim har svaret:
- Jeg vet ikke om det er den typen de har funnet. Men det kan være, sier han. Elevene tror de vet navnet på edderkoppen:
- Det kan være en vevkjerring, sier de.
- Men dere har ingen fasit her, dere skal finne frem til svaret? Det er jo gøy da, smiler Røe Isaksen.
Sliter med realfag
I dag har 5. trinn på Singsaker to skoletimer med naturfag i uka. Elevene liker faget:
- Naturfag er best, sier flere når Røe Isaksen spør. Det blir han glad for å høre.
- Det er viktig å vekke interessen tidlig, påpeker han.
Nylig lanserte regjeringen en realfagsstrategi for de neste fire årene. Målet er at barn og unges kompetanse i realfag skal bli bedre, færre skal prestere på lavt nivå, og flere skal prestere på høyt nivå.
Mattelæreren må ha utdanning i matte
- Vi sliter med realfagene. Over flere år ser vi at både lærernes karaktersetting, eksamenskarakterer og de internasjonale sammenligninger peker i samme retning. Vi har et realfagsproblem. 25 prosent fikk en eller to i avgangskarakter i matematikk i grunnskolen. Disse elevene skal videre i videregående. Matematikk er et av frafallsfagene, sier Røe Isaksen.
LES OGSÅ: Sliter i matte - god i gym
Går på barneskolen, får matte på ungdomsskolen
Stort pensum
Likevel er det i naturfag, og ikke matematikk han nå vil ha flere skoletimer.
- Den store utfordringen på matematikk er ikke først og fremst antallet timer. Det har kommet mange flere timer i matematikk de siste årene. Derfor starter vi nå med ekstra timer i naturfag. Naturfagpensumet er veldig stort, og lærere og elever blir presset på tid. Det gjør at man ikke har nok tid til det som gjør naturfag spennende, nemlig å koble teori og praksis, sier Røe Isaksen.
Naturfag er i dag ett av de fagene minste i barneskolen, med et gjennomsnittlig timetall på 1,2 timer per uke på 1.-.7 trinn. Finland har dobbelt så mange timer.
- Det er ikke slik at flere timer automatisk fører til bedre resultater, det viktigste er alltid innholdet i timene. Men i naturfag ligger vi så lavt at vi trenger flere timer, sier Røe Isaksen.
Naturfaglærerne på Singsaker vil gjerne ha mer tid:
- Det blir gjerne for lite tid til praktisk arbeid, sier Lill Bergesen.
Smart med flere timer
Nylig ble det kjent at Høyre i Oslo ønsker å utvide timetallet i barneskolen med tre ekstra timer, én i matematikk, én i norsk og én i fysisk aktivitet. Dette vil føre til at osloelever får 114 timer ekstra i året, noe som tilsvarer omtrent halvannet skoleår. I Trondheim sier Høyre nei til forslaget, mens Arbeiderpartiet er åpen for å innføre flere skoletimer.
- Dette er noe kommunene må bestemme selv, men elevene skal ha en minstestandard på timetall. Jeg synes det er smart å innføre ekstra timer i kjernefagene og fysisk aktivitet. Det betyr at Oslo prioriterer ekstra lærerressurser til flere timer, istedenfor mindre klasser. Det er et godt valg, sier Røe Isaksen.
- Men er det ikke uheldig at antallet skoletimer varierer mellom kommunene?
- Jeg synes det er kjempebra at kommunene konkurrerer om å lage en bedre skole. Vi kan ikke forby kommuner å legge på ekstra timer. Jeg mener det er bra at vi har et lokaldemokrati hvor det er forskjellige prioriteringer fra kommune til kommune, sier Røe Isaksen.