- Betania minner om en sekt

NTNU-professoren Kirsten Rasmussen mener Betania har flere likhetstrekk med en sekt.

Saken oppdateres.

– Vi har blitt kontaktet av flere personer som ikke ønsket å delta i forskningsprosjektet av frykt for represalier fra miljøet i Malvik, sier Kirsten Rasmussen.

Den profilerte professoren står sammen med doktorgradsstipendiat Miriam Sinkerud bak rapporten som evaluerer traumetilbudet for seksuelt misbrukte ved Betania i Malvik. Her konkluderer de blant annet med at en andel av brukerne mener de har blitt dårligere etter å ha vært gjennom det 10 uker lange behandlingsopplegget ved traumesenteret.

Det er på bakgrunn av dette resultatet at Helse Midt-Norge i går kunngjorde at det ikke er faglig grunnlag for å videreføre tilbudet.



Lavt utvalg

Rasmussen og Sinkerud baserer sine konklusjoner på bakgrunn av et utvalg på 28 brukere, som både har svart på spørreskjema og latt seg intervjue. I tillegg har de intervjuet nærstående personer og innhentet kontaktoversikt fra brukerens primærlege.

Betania mener Helse Midt-Norge har fattet sin beslutning på et spinkelt grunnlag, siden undersøkelsen de støtter seg på har et lavt antall respondenter. Det er rundt 85 brukere som har deltatt i behandlingsopplegget ved traumesentret siden det åpnet i 2006. I tillegg reagerer de på at resultatet i rapporten ikke er i samsvar med egne evalueringsrapporter.

–Vi er blitt kontaktet av brukere som sier de er redde for å delta i forskningsprosjektet. De er redde for represalier både fra fagmiljøet i Malvik og fra andre medpasienter. Derfor har vi gjort det vi kan for å gjøre undersøkelsen så anonym som mulig, sier Rasmussen.

–Vi beskytter våre respondenter. Da får vi heller ta støyten for at vi er sparsommelig med detaljer, sier professoren.

På spørsmål om dette er en gruppering som ligner på en sekt, siden personer frykter for å bryte med miljøet svarer hun:

–Jeg vil i hvert fall si at historiene har flere likhetstrekk med hva vi hører fra personer som prøver å bryte ut fra en sekt.



Vanskeligstilt gruppe

Rasmussen som er professor i rettspsykologi minner om at gruppen seksuelt misbrukte er en vanskeligstilt gruppe.

–Jeg synes det er uheldig at noen nå skyver pasientene foran seg i kampen for deres eksistens, sier hun.

Samtidig understreker hun at de ikke kan si sikker om brukerne har blitt dårligere av tilbudet, eller om det er andre relaterte saker som har ført til at de føler seg dårligere.

– Vi velger å ta brukerne på alvor når de sier det er behandlingen som er årsaken, sier Rasmussen.



Bra så dårlig

På spørsmål om det ikke er naturlig at pasienter blir dårligere før de blir bedre, svarer Rasmussen:

–Det finnes det ikke noe belegg for å hevde. Våre resultater viser her at brukere har blitt bedre, for så å bli vedvarende dårligere.

Rasmussen viser til at det er gjort lite forskning på effekten av denne typen behandling.

–Innen kognitiv terapi har vi forskning som kan vise til god effekt av behandling, sier hun.



Tilbakeviser kritikk

Virksomhetslederved Betania Ingfrid Skogrand avviser og tilbakeviser de påstandene som kommer fra Kirsten Rasmussen.

–Vi kjenner oss ikke igjen i den kritikken. Vi har gjort alt vi kan for at NTNU skal få gjort jobben sin. Vi har stilt oss til disposisjon og vi har vært bevisst på å ikke påvirke pasientene i noen retning, sier hun.

Hun viser til at NTNU selv har gitt dem tilbakemelding om at de har fått arbeidsro under prosessen.

–Vi skyver ikke pasientene foran oss. De er oppegående og opptrer på egen hånd. En av pasientgruppene ba selv om møte med NTNU, fordi de ønsket mer informasjon.

Samtidig ønsker Skogrand å understreke at de tar rapporten på alvor.

–Vi tar med oss alle tilbakemeldinger vi får, slik at vi kan styrke og videreutvikle tilbudet til pasienten.

Ingfrid Skogrand mener videre at NTNU må finne seg i at en forskningsrapport skaper debatt i fagmiljøene.

Kjerstin Rabås 95212969

kjerstin.rabaas@adresseavisen.no

 
På forsiden nå