Vil asfaltere 790 dekar dyrket jord i Gauldalen

Planene om ny E6 gjennom Gauldalen blir møtt med kritikk fordi Statens vegvesen velger alternativ uten å tallfeste de samfunnsmessige kostnader ved å bygge ned 790 dekar dyrket jord.

Saken oppdateres.

Fylkesmann Jørn Aksel Krog i Sør-Trøndelag skriver i et brev til Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet at veiprosjektet utfordrer nasjonal politikk, «og da spesielt nasjonal jordvernpolitikk». Kritikken rettes mot den metodikk som Statens vegvesen generelt bruker for å utrede samfunnsmessig nytte i veiprosjekter.

Det aktuelle prosjektet gjelder E6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad i Melhus kommune, det vil si en veistrekning på 24 kilometer gjennom Gauldalen nord for Støren, forbi de fire tettstedene Hovin, Lundamo, Ler og Kvål.

1 000 dekar matkornjord

Fylkesmannen peker på at Statens vegvesen i sin foreløpige anbefaling går inn for «det nest verste av alle alternativene» med hensyn til jordvern. Samtidig blir det påpekt at regjeringen derimot krever en svært restriktiv linje ved omdisponering av dyrket jord i transportpolitikken.

Statens vegvesens foretrukne alternativ har betegnelsen S4. Det arealet som blir nedbygd, er i planene tallfestet til 790 dekar dyrket mark av matkornkvalitet. Fylkesmannen skriver at erfaringsmessig kan de endelige tallene bli mye høyere fordi det er vanskelig å forutse alle indirekte konsekvenser av store veiprosjekter.

Det er derfor sannsynlig at så mye som 1000 dekar dyrket jord kan bli nedbygd, mener fylkesmannen.

Krysser Gaula

Ny E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad vil ved alternativ S4 gå i dalbunnen delvis øst og delvis vest for Gaula og krysse det vernede vassdraget på to steder. Flere av de andre alternativene som er skissert i planene, beslaglegger vesentlig mindre dyrket mark. Ett alternativ – med flere lange tunneler hovedsakelig i utmark på østsiden av Gaula – vil kreve bare 150 dekar dyrket mark, men er vesentlig dyrere.

De beregnede anleggskostnadene ved de mange alternativene varierer fra cirka 2,4 til 4,5 milliarder kroner.

Samfunnsnytte

I brevet til de tre departementene argumenterer fylkesmannen med at den positive samfunnsnytten av matproduksjon «bør med som en prissatt konsekvens og dermed kunne påvirke beregningene av netto nytte.»

Nedbygging av 1000 dekar matproduserende areal har «en stor negativ samfunnsnytte», mener Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Denne «ikke-prissatte konsekvensen» har etter fylkesmannens mening i liten grad påvirket anbefalingen fra Statens vegvesen.

På forsiden nå