- Trøndersk skiller seg ut som dialekten med lavest status på barne-tv og -filmer. Den er stemplet som rar og gir negative assosiasjoner, mener dialektforsker Ann-Kristin Molde ved Nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Forsterker stereotypiene
Mens den engasjerte og voldsomme barne-tv-figuren ofte er en bergenser, blir trøndere gjerne fremstilt som naive og trege typer med brautende bygdemål. Molde tror dette handler om hvilken oppfatning folk har fått av nordmenn fra forskjellige steder i landet.
- Østlendinger blir ansett som de mest seriøse tv-figurene. Når produsenter henter inn karakterer i en film, tror jeg de tenker at en rar rolle passer for dem med bred dialekt. Det forsterker stereotypiene, mener hun.
- Nei, det stemmer ikke helt. Men vi hadde en uskreven regel i et produksjonsselskap om at alle politimenn skulle ha bart og være trøndere, sier Lena Meieran.
Skuespilleren og regissøren har drevet med dubbing i 17 år og har blant annet dubberegi på de tre siste «Istid»-filmene og begge «Happy feet»-filmene.
Påvirker selvtilliten til barna
Molde påpeker at forsterking av stereotyper kan slå uheldig ut for barn.
- Det er ikke bra at de lærer disse fordommene så tidlig. Når barne-tv og -filmer har flest karakterer som prater østnorsk, viser det at vi ikke har full dialekttoleranse i landet. Det kan påvirke barnets opplevelse av seg selv, sier dialektforskeren.
Den eneste store rollefiguren Meieran kan komme på som snakker annen dialekt enn østlendingen, er bergenseren «Sid» i Istid.
- Generelt tenker vi lite på dialekt, men bevisstheten er større nå enn for noen år siden. Vi er opttatt av at når vi bruker dialekt, så skal det gjøres skikkelig. Jeg har selv brukt dialekter ved flere anledninger for å skape variasjon i filmene jeg har hatt regi på, sier hun.
Norsk målungdom har i flere år jobbet for et rikere dialektmangfold i tv-program for barn. Leder Vebjørn Sture mener at et ensformig språk skaper fordommer hos barn som kommer fra andre landsdeler enn Østlandet.
- Barn er ikke dumme. Dersom alle prater østnorsk på tv vil de få en oppfatning av at personene derfra er de smarteste og mest sympatiske. Når en trønder først er med i en barne-tv-serie er de ofte med som et fargerikt innslag. Det virker stigmatiserende, sier han.
Vil hindre østnorsk lek
Sture har sett en tydelig forbedring hos flere tv-kanaler de siste årene, men påpeker at det fortsatt er lang vei å gå før andre dialekter blir likestilt med bokmål.
- Hvis vi får inn flere karakterer fra andre steder i landet vil det styrke barns språklige selvtillit.
Han mener barn er blitt hjernevasket av bokmålets sterke dominans i norske barneprogram.
- Når barn fra for eksempel Trøndelag leker mor, far og barn prater de østnorsk. Jeg mener de blir hjernevasket når de ser på barne-tv. Det er et varselsignal når nesten alle legger bort sin egen dialekt når de leker, sier han.
- Dette er sterkt å høre. Vi ønsker ikke å påvirke barna slik at de mister dialekten sin. Kanskje vi burde være enda mer bevisste på bruk av dialekt, sier Meieran.
Sture mener et rikere mangfold av dialekter vil få barn til å bruke andre språklige masker når de leker i sandkassen.
- Da kan vi begynne å høre bergensere, trøndere og nordlendinger når de leker også, sier han.
Dialekten som forsvant
Språkeksperten ble mobba da han la om dialekten
«Æ må skjerp mæ»
- Barn er ekstremt lydhøre
Ifølge professor nordisk språkvitenskap ved NTNU, Kristin Melum Eide, viser nyere forskning at barn utvikler bedre språkforståelse når de blir disponerte for flere dialekter.
- Barn er ekstremt lydhøre for språk. De har forståelse for ulike grammatiske utforminger, og når små barn lærer mange dialekter vil de få en grunnleggende forståelse for språk resten av livet, sier hun.
Eide mener derfor at barne-tv kan spille en stor rolle for språkutviklingen til barn.
- Barne-tv burde satset på et mer mangfoldig språk, og jobbet mot stereotypiene som får alle andre dialekter enn østnorsk til å bli et avvik. Allerede fra seksårsalderen daler barns evne til å lære norsk aksent, sier hun.
Regissør Rasmus A. Sivertsen står bak en rekke norske barnefilmer, som «Fanthomas», «Fatso», «Pitbullterje» og «Kurt blir grusom». En trønderpolitimann med bart er en sentral figur i den sistnevnte filmen.
- Vi har et ønske om å få inn dialekter fra hele landet, men trøndere blir sjelden brukt i barnefilmer. De har ikke fått skikkelig fotfeste som karakterer ennå, sier han.