Full ferjefart i femti år

Trøndervåren 1955 var usedvanlig kald. Men pinseaften kom godværet - tidsnok til å gi åpningen av den første ferjeforbindelsen over Trondheimsfjorden den rammen begivenheten fortjente.

Saken oppdateres.

Ved ferjeleiene på Skansen i Trondheim og i Vanvikan krydde det av folk da MF «Fosenferja» gjorde sin første tur over fjorden. Bilferjer var noe nytt og ukjent i Trøndelag for 50 år siden.

For fosningene og alle på motsatt side av fjorden med en eller annen form for tilknytning til Fosen, markerte åpningen av ferjesambandet et tidsskille. Byen - og for den saks skyld resten av Norge og verden videre - ble plutselig mer tilgjengelig.

Før Fosenferja kom, var det rutebåten «Frosta», bygget i 1899, som sto for kommunikasjonen mellom Vanvikan og Trondheim. Men den krysset fjordstrekningen bare annen hver dag, og hadde dessuten flere anløpssteder innover langs fjorden. Reisen til og fra byen tok med andre ord sin tid. Landeveisalternativet var 30 mil langt og gikk rundt fjorden via Verran og Steinkjer.

De dristige fikk rett

Selv folk som gikk for å være forstandige, syntes de ansvarlige tok voldsomt i da et så stort fartøy som Fosenferja ble satt inn i det nye sambandet. Tenk - plass til 20 personbiler ombord og avganger mange ganger om dagen! Men de fremsynte folkene bak selskapet AS Fosenferja, anført av daværende Stoksund-ordfører Holger Stjern, kunne snart triumfere: Kapasiteten var slett ikke for stor, og drøye tre år etter åpningen ble ferje nummer to satt inn. Og navnevalget var enkelt - det måtte bli «Holger Stjern».

Avgang hvert kvarter

Trafikkveksten fortsatte, og i 1964 kom den tredje ferja, «Lagatun». Med kapasitet til å frakte 25 personbiler i slengen var den større enn de to første. I tur og orden kom så «Ladejarl» (1966) og «Hertug Skule» (1969) og «Austråt» (1972). De siste seks årene Skansen-Vanvikan var hovedforbindelse over Trondheimsfjorden, gikk altså seks ferjer i skytteltrafikk. Intervallene mellom avgangene fra hver side var nede i ett kvarter. For de reisende var situasjonen behagelig - med de hyppige avgangene behøvde de ikke tenke på rutetider.

Fem-seks timer i kø

Men selv med seks ferjer i trafikk, var kapasiteten knapp. På fredager kunne bilkøen strekke seg fra Skansen helt til enden av Ila pir, på søndager flere kilometer oppover Vanvikbakkene. Ventetiden kunne bli lang, og mang en familie har traurige minner fra lange timer i ferjekø. Kapasitetsproblemer både i selve sambandet og ved ferjeleiene var viktige grunner til at krefter begynte å arbeide for en ny forbindelse lenger vest i fjorden. Med valget av Flakk på Byneset som endepunkt på bysiden og Rørvik i Stadsbygd på Fosen-siden ble ferjestrekningen mer enn halvert, og selve overfartstiden kom ned i 25 minutter.

Sprengt igjen

Også etter at Flakk-Rørvik ble åpnet 23. november 1978 fortsatte et par ferjer å trafikere Skansen-Vanvikan. Men i april 1980 - snaut 25 år etter åpningen - ble det gamle sambandet nedlagt. Senere har Vanvikan som kjent hatt hurtigbåtforbindelse med Trondheim - først via Skansen, senere via Brattøra.

I dag har heller ikke Flakk-Rørvik stor nok kapasitet. Tallet på gjenstående biler er rett og slett for høyt. Valget står mellom å sette inn flere enn de to eksisterende ferjene og å bygge nye, større fartøyer.

Før slike beslutninger blir tatt, skal det avgjøres om Fosen Trafikklag får beholde konsesjonen for ferjesambandet ut over 2006. Den har vært ute på anbud, og det er kjent at flere enn Fosen-rederiet er interessert. Avgjørelsen faller i løpet av de nærmeste par ukene.

 
        
            (Foto: RUNE PETTER NESS)

  Foto: RUNE PETTER NESS

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå