- Ja til surrogati i Norge

NTNU-professor Arne Sunde mener at empatisurrogati bør tillates.

Professor ved NTNU mener at enkelte typer surrogoti bør tillates i Norge. 

Saken oppdateres.

- La oss si at en ung gravid kvinne blir påkjørt av en fyllekjører. Babyen blir drept, og kvinnens livmor blir skadet slik at hun ikke kan bli gravid igjen. Hvis da hennes søster tilbyr seg å bære frem et barn for paret, med den biologiske morens egg og den biologiske farens sæd, da ser jeg ikke problemet. Surrogati av godhet overfor noen man kjenner godt, og til en pris hvor man får dekket utgifter som bussen til klinikken, mener jeg bør kunne tilbys i Norge, sier Arne Sunde, sjef ved Fertilitetsklinikken ved St. Olavs Hospital og professor i medisin ved NTNU.

Empatisurrogati

Professoren prøver gjennom dette eksemplet å forklare overfor forskningsmagasinet Gemini hvorfor han mener at det er på tide å tillate empatisurrogati i Norge.

- Trangen til å bli foreldre er så sterk at folk gjør som de vil uansett. Jeg mener at det beste er å kunne tilby barnløse et bredt spekter av hjelp her i Norge. Da har vi langt bedre kontroll på at hjelpen foregår på en etisk gjennomtenkt måte, sier Sunde til Gemini.

Kynisk fertilitetsindustri

Sunde har ingen tro på at «vanlig» surrogati blir tillatt i den nærmeste framtid, men at denne type hjelp likevel bør være en mulighet for barnløse. Empatisurrogati er tillatt i både Danmark, Nederland og England.

Det at surrogati ikke er lovlig i Norge, ser uansett ikke ut til å hindre de som har et sterkt ønske om barn.

- Folk shopper rundt på nettet for å få hjelp som ikke tilbys i Norge. Problemet er at det har vokst frem en stor kynisk fertilitetsindustri. Det er viktig at vi sikrer oss mot situasjoner hvor en tredjepart blir utnyttet, og at noen tjener penger på å selge kroppsdeler som eggceller og sæd, sier Sunde.

Sunde understreker at det å få legehjelp til å bli gravid ikke kan være plan A, men en nødløsning.

Kunne du ha båret fram din søsters barn?
Du må velge et alternativ
På forsiden nå