Vikarkrise i landbruket

Syke gårdbrukere tvinges i fjøset.

Saken oppdateres.

– Det har oppstått en desperat mangel på vikarer og avløsere i landbruket. Situasjonen utgjør en direkte trussel i forhold til å kunne opprettholde og videreutvikle landbruket. Situasjonen er slik at gårdbrukere tvinges til å gå i fjøset eller utføre annet arbeid, selv om de er syke eller skadet

Det sier styreleder Eilif Peder Folstad i Sør-Trøndelag bondelag.

Svak rekruttering

– I en lang rekke kommuner er situasjonen nå slik at gårdbrukere tvinges til å gå i fjøset eller utføre annet arbeid, selv om de er syke eller skadet på en slik måte at de ikke skulle ha jobbet i det hele tatt, sier Folstad.

Han mener årsaken til krisen er at lønns- og arbeidsbetingelsene for landbruksvikarer og avløsere er for dårlig. Stadig færre søker seg til slike yrker, og rekrutteringen er nå altfor lav til å dekke behovene.

Flere kommuner uten ordning

Det er kommunene som etter loven har ansvaret for å sørge for en landbruksvikarordning. En fersk oversikt fra bondelaget viser at seks sørtrønderske kommuner overhodet ikke har noen ordning i dag.

Frøya har vært uten landbruksvikar i 20 år, Oppdal har avviklet ordningen, Hemne har ingen ordning men arbeider med en løsning. Selbu og Røros har ingen landbruksvikar. Heller ikke Roan, som likevel har bevilget 80 000 kroner til det lokale avløserlaget for å drive en ordning selv i år.

I Holtålen er landbruksvikaren tilgjengelig kun på «kontortid».

Lokale avløserlag

I alt 20 av totalt 25 kommuner har formelt sett en landbruksvikarordning, men slett ikke alle stillingene er besatt. I flere kommuner er det begrenset når vikarene er tilgjengelig, og bare seks av kommunene administrerer ordningen selv. Resten er satt bort til lokale avløserlag.

Landbruksvikarordningen finansieres via tilskudd fra Staten med 80¿000 kroner pr. årsverk. I tillegg utløser sykefravær et tilskudd på vel 1000 kroner per døgn til bonden, og disse midlene skal fylle opp lønnen til landbruksvikaren.

– Må rekruttere utlendinger

– Likevel er lønnen for landbruksvikarer så lav, at stadig færre er interessert i en slik jobb. Situasjonen når det gjelder avløser, som blant annet trengs for å kunne avvikle ferie og fritid, er også meget vanskelig. Topplønnen er i dag på 120-130 kroner timen for en avløser med full ansiennitet. Når bøndene selv har en reell timelønn på mellom 70 og 90 kroner, betyr det at de må tjene penger utenfor gården til mellomlegget, hvis de er så heldige å få tak i en avløser, sier Folstad.

Han mener kommunene må søke rekruttering av kompetente landbruksvikarer og avløsere fra utlandet for å rette opp den dramatiske underdekningen. Samtidig understreker han som en forutsetning, at også utlendinger skal betales etter gjeldende tariffer.

 
På forsiden nå