Mener Betania burde ha anmeldt mor og bror

Moren og broren ble sjokkerte da de fant journaldokumentene fra Betania Malvik.

Forbløffet: Jentas bror fant beskyldninger i journaldokumentene om at han og jentas mor skulle ha forgrepet seg på søsteren. - Jeg ble forbløffet da jeg fant ut hva hun hadde fortalt. Jeg greide ikke ta innover meg at beskyldningene handlet om min mor og meg, sier han. 

Saken oppdateres.

Der fant de beskyldninger om at de begge skal ha forgrepet seg på kvinnen som i 2011 tok selvmord.

-Jeg ble forbløffet da jeg fant ut hva hun hadde fortalt. Jeg greide ikke ta innover meg at beskyldningene handlet om min mor og meg. Det var helt absurd og uvirkelig, sier mannen.

Han avviser at han har forgrepet seg på søsteren.

LES TILSVARET FRA BETANIA MALVIK HER

Han og moren klaget behandlingen som søsteren fikk på Betania Malvik inn til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som henviste saken til Statens helsetilsyn.

I tilsynsrapporten påpeker Statens helsetilsyn at hun kan ha blitt påført falske minner om overgrep fra sin mor under en av psykodramatimene. Kvinnen spilte sin mor. Psykodramaterapeuten spurte da: «Har du også misbrukt XX?»

Den sakkyndige påpeker at det var terapeuten som introduserte mor som overgriper, og at psykosepasienter kan ha store problemer med sin virkelighetsoppfatning.

Broren er svært kritisk til måten behandlingssenteret håndterte beskyldningene som kom frem under behandlingen.

- En ting er at beskyldninger om overgrep er introdusert av den som skulle være behandler. Hvis Betania stolte på at det hun fortalte var sant, hvorfor anmeldte de ikke overgrepene? Hvorfor ble vi ikke konfrontert med beskyldningene? Jeg har barn selv, så de burde også ha varslet barnevernet, sier han.

-Får henne ikke tilbake

Mannen forsøker å forsone seg med søsterens bortgang og komme seg videre i livet.

- Vi får henne ikke tilbake. Alt vi kan gjøre er å tenke på de positive opplevelsene. Vi spilte fotball på løkka. Vi var glade i henne slik hun var, og det er er slik jeg vil huske henne, sier broren.

Han klandrer ikke Betania Malvik for at søsteren begikk selvmord fordi hun var psykisk syk over en lang periode.

- Men de var langt fra å hjelpe henne til å bli friskere. Tvert imot fremgår det av tilsynsrapporten at hennes tilstand ble forverret som følge av oppholdet der, sier mannen.

Det smerter broren å tenke på at tilsynsrapporten konkluderer med at hun ikke burde vært innlagt ved Betania for behandling.

- Det er vondt å tenke på, men vi får ikke gjort noe med det.

Må vurdere tilbudet

Broren er lettet over at Statens helsetilsyn nå har ferdigbehandlet saken og at familien har fått en avklaring.

- Men en solid faglig gjennomgang av det som skjedde gir oss ikke søsteren min tilbake. Jeg håper at vi kan nå forsøke å få dette på avstand.

Han ønsker at Helse Midt-Norge tar en ny vurdering på om de skal fortsette å sende pasienter til traumebehandling ved Betania.

- Det er liten grunn til å tro at Betania Malvik tar innover seg kritikken fra Statens helsetilsyn. I sitt tilsvar til utredningen fra Helsetilsynet viser de igjen til oss som «overgripere», til tross for at Helsetilsynet sier det ikke er belegg for å hevde at overgrep skal ha funnet sted. Dette vitner ikke akkurat om evne til ydmykhet og refleksjon over eget ansvar, sier han.

LES TILSVARET FRA BETANIA MALVIK HER

Omstridt behandling

Betanias behandlingstilbud har vært omstridt siden starten. Psykodrama og gruppeterapi er blant metodene som brukes ved Betania Malvik, men behandlingstilbudet for personer med traumer etter seksuelle overgrep er omdiskutert.

  • Brukerne involvert: Tilbudet ble utviklet og planlagt i samarbeid med Blålys - Landsorganisasjonen for seksuelt misbrukte. Men det har flere ganger vært nedleggingstruet og reddet i siste liten, ikke minst på grunn av mobilisering fra brukerne selv, støttespillere og politikere.
  • Falske minner: En tilbakevendende kritikk mot behandlingsmetodene har vært at de kan fremkalle såkalte «falske minner» hos brukerne. Det gjelder særlig psykodrama. I 2007 uttalte professor Svein Magnussen til Forskning.no at beretningene fra Malvik minner sterkt om falske minner, og at det er lett å få pasienter i terapi til å huske ting de slett ikke har vært med på.
  • Kritisk evaluering: I 2009 kom professor Kirsten Rasmussen og stipendiat Miriam Sinkerud med en evaleringsrapport på oppdrag fra Helse Midt-Norge. Forskerne intervjuet 28 brukere, og konkluderte med at en tredjel av dem sa at de hadde blitt dårligere etter endt behandling. De påpekte også at psykodrama ikke er en metode som passer alle seksuelt traumatiserte pasienter.
  • Slo ring om Betania: Ledelse og behandlere ved Betania karakteriserte påstandene om at falske minner ble plantet, for uhyrlige. Flere kvinner gikk ut i media - blant annet i Adresseavisen - og fortalte om hvordan behandlingen hadde gitt dem et nytt og bedre liv. Forskningsrapporten ble utsatt for sterk kritikk.
  • Sektlignende: I forbindelse med offentliggjøringen av evalueringsrapporten uttalte professor Kirsten Rasmussen at Betania Malvik hadde visse likhetstrekk med en sekt. Hun fortalte at forskerne var blitt kontaktet av personer som var redde for å delta i forskningsprosjektet fordi de fryktet represalier fra fagmiljøet i Malvik og andre medpasienter.
  • Trusler: Også en av forskerne bak rapporten skal ha blitt utsatt for trusler, og i en periode måtte man ha vakter ved psykologisk institutt ved NTNU. I forbindelse med at Helse Midt-Norge høsten 2009 besluttet å videreføre driftsavtalen med Betania Malvik, ble det også bestemt at det skulle settes i gang ny forskning på behandlingstilbudet. Forskningsmidler ble utlyst, men to år senere hadde ingen forskere søkt.
Traumebehandling
  • Enhet for Traumebehandling ved Betania Malvik gir behandlingstilbud til personer med traumer etter seksuelle overgrep.
  • Tilbudet ble opprettet i 2006 i samarbeid med Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, Betania Malvik og virksomhetens eier, Lukas Stiftelsen.
  • Den bærende ideen er at bearbeiding av egne traumer er nødvendig for å få en helhetlig og integrert forståelse av egen identitet.
  • Psykodrama foregår både i grupper og individuelt. Behandlingen innebærer også psykomotorisk fysioterapi, selvhevdelsesgruppe og uttrykksgruppe.
  • Kilde: Betania Malvik
På forsiden nå