Ros til pressen for samarbeidet med Utøya-ungdom

NTNU-professor mener norsk presse gjorde det bra.

NTNU-professor Solikki Vettenranta var den første i Norge som tok doktorgrad på mediedekningen av katastrofer. 

Saken oppdateres.

Samarbeidet mellom mediene og AUF-ungdommene etter terroraksjonen på Utøya fungerte godt, og var bedre enn da finske medier dekket skolemassakrene i Finland, mener NTNU-professor.

NTNU-professer Solikki Vettenranta sammenligner i den kommende boken «Mediepedagogikk. Refleksjoner om teori og praksis» norske mediers dekning av Utøya-tragedien med skolemassakrene i Jokela i 2007 og Kauhajoki i 2008.

Overtramp i Jokela

I forbindelse med Jokela-massakren fikk mediene knallhard kritikk fra pårørende, berørte og hjelpeapparatet. Kritikken gikk først og fremst på hvordan journalistene skaffet stoffet sitt. Ofrenes familier ble oppsøkt hjemme, familiemedlemmer følte seg «kapret» for intervjuer og skoleelever ble presset til å stille opp. Fotografene var for nærgående, berørte ble fotografert mot sin vilje og pressefolk forstyrret elevenes minneseremoni.

Journalister ringte og sendte tekstmeldinger til elever mens de gjemte seg for drapsmannen. Pressen gjenga også «mediepakken» som drapsmannen hadde etterlatt seg. Mediene ble også kritisert for å fokusere for sterkt på gjerningsmannen og at det kunne virke som en slags «heltedyrking».

Mindre alvorlige klager

Selv om det er har vært et femtitalls klager til Pressens Faglige Utvalg etter 22. juli, mener Vettenranta at klagene i Finland var av alvorligere art. I Norge har mye handlet om fremstillingen av gjerningsmannen.

- Det ble gjort overtramp av norsk presse også. Blant annet ble det ringt og tekstet til ungdom på Utøya mens drapene pågikk. Sjokkskadede ungdommer og forskrekkede pårørende ble intervjuet på direkten. Men mange av AUF-ungdommene var skolerte i å opptre i media. De ga katastrofen et ansikt. Sammenlignet med Jokela og Kauhajoki, var samarbeidet mellom Utøya-ungdommen og pressen tilnærmet eksemplarisk.

Flyttet grenser

En av de viktigste lærdommene er at journalister kontinuerlig må revurdere situasjonen når en uventet katastrofe inntreffer, sier Soilikki Vettenranta.

Medieprofessoren mener at grensen for hva som tillates av bilder og intervjuer er forskjøvet etter 22. juli. Unge ofre som var hardt skadet ble intervjuet kort tid etter, og delvis mens de var innlagt ved sykehuset. Konkurransen fra de sosiale mediene – som ikke er underlagt etisk kontroll - kan presse de tradisjonelle mediene til å senke de etiske standardene, mener hun.

Drapsmennene i de finske skolemassakrene kom aldri for retten fordi de tok sitt eget liv. Vettenranta mener det er en overhengende fare for at drapsmannen fra Utøya blir overeksponert før og under rettssaken.

 
 
På forsiden nå