Breivik kan ikke dømmes til 30 års fengsel

I 2008 vedtok Stortinget 30 års strafferamme for grov terror. Men datakaos og politiske prioriteringer sørger for at Anders Behring Breivik bare kan dømmes til 21 års fengsel.

  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Justisdepartementet advarte mot IKT-kollaps første gang i 2006.

Justisminister Knut Storberget (Ap) lovet en rask iverksetting da Stortinget gjorde det endelige vedtaket på ny straffelov i 2009. Politikerne vedtok blant annet ny terrorparagraf og økte maksimumsstraffen i Norge fra 21 til 30 år for terror.

- Forstår reaksjonene

Likevel kan ikke massemorderen Anders Behring Breivik, med 77 liv og et regjeringskvartal på samvittigheten, dømmes etter denne paragrafen om han blir funnet tilregnelig av tingretten.

Justisdepartementet skjønner at etterlatte og pårørende reagerer:

– Ja, når folk får høre at en lov som blir vedtatt i 2009 ikke er trådt i kraft to år senere på grunn av data er det forståelig med reaksjoner. Særlig når loven kunne hatt betydning i en konkret sak, skjønner jeg at det blir reist spørsmål, sier statssekretær Astrid Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet til Adresseavisen.

Direktør Tor Langbach i Domstolsadministrasjonen i Trondheim sier at den nye straffeloven ikke er trådt i kraft fordi politiets datasystemer er utdaterte og ikke i stand til å håndtere den nye loven.

– Det krever store endringer i politiets systemer for å få innført dette, sier Langbach.

Han regner med det fortsatt vil ta noen år før det vil la seg gjøre å iverksette den nye straffeloven.

Ble varslet

Politiets dataproblemer har lenge vært et betent tema i landets justissektor.

– Men i denne sammenhengen blir situasjonen mer synlig. Her er det en lovbestemmelse som er treffende for terrorhandlingen, men som ikke er trådt i kraft, sier Langbach.

Da den nye straffeloven ble endelig vedtatt i Stortinget i 2009, gjorde regjeringen det klart at den nye loven ikke kunne tre i kraft før nye datasystemer var på plass hos politiet og i Domstolsadministrasjonen. Det ble sagt at man trengte ett til to år.

Daværende politidirektør Ingelin Killengreen varslet justisminister Storberget allerede i 2006 om nødvendighetene av disse investeringene.

Likevel fikk ikke IKT-systemene prioritert, noe Storberget selv innrømmet på en høring i Stortinget våren 2010. Da ble han spurt om datainvesteringer ble nedprioritert fordi det gir mer politisk prestisje å love nye politijobber:

– Ja, jeg vil i stor grad gi deg rett i det, svarte Storberget på Hans Olav Syversens (KrF) spørsmål.

Det foreligger ingen eksakte anslag for hvor store investeringer som trengs eller hvor lang tid det vil ta. Et totalbeløp på tre–fire milliarder kroner er antydet.

- Uholdbart og uforståelig

Nestleder Tove Selbekk i den nasjonale støttegruppen etter 22.juli-hendelsene reagerer kraftig på at Breivik ikke kan dømmes til lovens strengeste straff.

– Det høres veldig merkelig ut. Det kan ikke være slik at en vedtatt lov ikke er iverksatt på grunn av gamle datasystemer. Det holder ikke, sier Selbekk.

Selbekk frykter at mange etterlatte og andre berørte av terrorangrepene vil reagere med oppgitthet og fortvilelse over at det er manglende investeringer fører til at terrorloven ikke kan benyttes.

– Det er klart at det er en ekstra belastning. Det er jo helt uforståelig, sier Selbekk.

I Stortinget har IKT-situasjonen i politiet vært tema flere ganger.

– Det er ille at den verste forbryteren etter krigen ikke kan dømmes til lovens strengeste straff, slik Stortinget for lenge siden har vedtatt at den skal være. At dette skyldes praktiske datagreie, gjør det hele enda mer absurd, sier Høyres André Oktay Dahl.

Toer sine hender

I Justisdepartementet, som selv ble svært hardt rammet av terroren, konstaterer man at Breivik nå under ingen omstendigheter kan bli dømt for brudd terrorparagrafen 132 i den nye straffeloven av 2005, med en strafferamme på 30 år.

– Nei, det er jo for sent. Lovbruddet er begått, loven er ikke trådt i kraft og det er ikke mulig å gjøre noen tilbakevirkende grep, sier statssekretær Astrid Aas-Hansen.

– Hadde loven vært virksom i sommer om dere hadde sørget for at datasystemene virket?

– Det er ikke mulig å svare klart ja eller nei på det. Da Stortinget vedtok den nye straffeloven i 2009 ble det gjort oppmerksom på at det var komplikasjoner. Fra talerstolen sa justisministeren at han ønsket en rask ikrafttredelse og antydet 2011–2012.

- AUF ikke en sivilbefolkning

Justiskomiteens leder, Per Sandberg (Frp), fastslår at det er verken penger, kompetanse eller teknologi som roter det til for innføringen av den nye straffeloven.

– Dette handler om mangel på politisk vilje til å handle. Hadde ikke situasjonen vært så alvorlig, ville jeg brukt karakteristikken latterlig om regjeringen i denne saken, sier en indignert Sandberg.

Han mener det fortsatt vil være mulig å få dømt Breivik til lovens strengeste straff på 30 år.

Ifølge Sandberg kan det skje om man bruker paragrafen som handler om forbrytelse mot menneskeheten. Denne paragrafen ble av lovtekniske årsaker lagt til i den nåværende straffeloven i 2008, og er dermed aktiv.

– I kombinasjon med å forandre forvaringsinstituttet til også å gjelde hensynet til allmennheten, vil man kunne løse situasjonen, mener Sandberg.

Komplikasjoner

Men å straffe Anders Behring Breivik for forbrytelse mot menneskeheten for et «systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning», som det heter i lovteksten, er ikke uten komplikasjoner.

Direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen mener det er lite sannsynlig at terroristen Breivik vil bli tiltalt etter denne paragrafen.

– Man kan neppe kalle 600 AUF-ere på Utøya en sivilbefolkning. De fleste jeg har snakket med om dette, mener at dette ikke går, sier den erfarne juristen.

Langbach viser til at paragraf 102 i straffeloven står mellom bestemmelsen om folkemord og bestemmelsen om krigsforbrytelse, og at den må sees i denne konteksten.



 
 
        
            (Foto: SCANPIX)

  Foto: SCANPIX

På forsiden nå