Lovforslaget har vært ute på høring, og tunge instanser som Advokatforeningen og Psykologforeningen er svært skeptisk til å endre lov om psykisk helsevern, slik departementet foreslår.
I løpet av mai vil Stortinget få regjeringens forslag til lovendring av psykisk helsevernloven. Loven har på folkemunne blitt omtalt som «Lex Breivik», og Helse- og omsorgsdepartementet legger da heller ikke skjul på at målet er å få på plass et skjerpet regelverk som kan tas i bruk dersom terrortiltalte Anders Behring Breivik blir dømt til overføring til tvunget psykisk helsevern.
Skal bedre sikkerheten
I departementet har man lenge ønsket en lovendring for å bedre sikkerheten i institusjoner som huser særdeles farlige pasienter. Etter 22.juli ble dette arbeidet fremskyndet for å ha på plass et lovverk som kan håndtere en pasient som Anders Behring Breivik dersom han dømmes til tvungen psykisk helsevern. Telefonavlytting, kroppsvisitering av pasienter og besøkende, kontroll med metalldetektorer og økt sikkerhet mot rømming, gisseltaking og angrep utenfra er stikkord for endringene departementet ser for seg.
Forslaget til lovendring innebærer også at det skal opprettes en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en av de regionale sikkerhetsavdelingene i Norge, og at det ved en slik avdeling skal gjelde særlige regler om sikkerhet. Dersom en pasient skal overføres fra denne skjerpede avdelingen til en ordinær sikkerhetsavdeling, legger lovforslaget opp til at politiet skal få anledning til å avgjøre om sikkerheten ved en ordinær avdeling er god nok for en slik overføring.
Lite gjennomarbeidet
Et av de krasseste høringssvarene kommer fra Advokatforeningen, som mener «lovforslaget framstår som lite gjennomarbeidet». Foreningen slår også fast at: «Gjennomgående synes rettssikkerhetshensyn å være satt til side uten tilstrekkelig begrunnelse».
- Jeg mener det er populistisk å lage en generell lov ut ifra en bestemt sak og gjøre det som et hastverksarbeid for at man skal vise offentligheten at her er man handlekraftig. Sånn bør ikke våre lovgivningsprosesser være. Vårt rettssystem kommer uansett til å behandle Breivik på en måte som er trygt nok for samfunnet, sier Berit Reiss-Andersen, leder for Advokatforeningen.
Hastverk
Foreningen mener at rettsstaten burde hatt tid til å vente på generelle lovregler vurdert i forhold til andre saker, ikke bare ut fra terrorsaken.
- Hva tror du dette ender med?
- Jeg håper jo at forslaget faller når man nå har fått så mange innvendinger i høringen, sier Reiss-Andersen.
Advokatforeningen er imidlertid ikke alene om å komme med kritikk mot forslaget fra departementet.
«Et hastverkspreget lovforslag utløst av en enkeltsak bør ikke reversere den positive utviklingen som har skjedd innen norsk sikkerhetspsykiatri etter 1987», skriver Den rettsmedisinske kommisjon i sitt høringssvar.
Norsk Psykologforening mener på sin side at domsavsigelsen mot Anders Behring Breivik ikke er et godt nok grunnlag for å fatte et hastevedtak som hjemler en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor de regionale sikkerhetsavdelingene. De mener behovet ikke er godt nok utredet.
Også Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har svart på høringsrunden. Departementet mener lovforslaget vil være i strid med menneskerettighetene.
«De bestemmelsene som foreslås innebærer vesentlige inngrep i pasientenes grunnleggende menneskerettigheter som retten til privatliv og familieliv og retten til frihet», skriver de i sitt svar.
16 av de 57 høringsuttalelsene er uten merknader til lovforslaget.
