Dagens første vitne i retten var ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten som skulle belyse om hvorvidt mennesker med politiske ytringer fikk komme til orde i deres debattforum på internett og i papirutgaven.

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik mener at han har blitt sensurert av norsk media, og at hans meninger ikke har blitt tatt på alvor.

- Kulturell kommunisme

Haugsgjerd la i retten frem flere debattinnlegg fra Aftenpostens nettsider hvor en person med kallenavnet Anders Behring hadde ytret seg. Breivik selv fikk ordet etter vitneprovet til redaktøren og bekreftet at han var forfatteren bak innleggene.

Det ene innlegget ble publisert i 2009 og handlet om at Aftenposten drev med kulturell kommunisme. Dette innlegget er signert Anders og sendt fra mailadressen andersbehring@hotmail.com.

«Aftenposten = kulturell kommunisme

Rasmussen har forsøkt så godt han kan å reversere Islamiseringen av Danmark. For dette blir han angrepet og trakkasert av de kulturelle kommunister (inkludert Aftenposten`s journalister som helt sikkert har studert ved kommunistreiret: Høgskolen i Volda).

Aftenposten har her vist (igjen) hvor de står i det politiske landskap. De er FOR en ytteligere Islamisering av Europa.

Norge trenger virkelig en konservativ avis...! La oss ikke glemme at Aftenposten favoriserte Naziregimet i Tyskland under krigen akkurat som de nå favoriserer den Islamofascistiske ideologis inntog i Europa.

Anders»

Spurte redaktøren på nettmøte

Mens i forbindelse med et nettmøte fikk Breivik stille spørsmål om hvorfor Aftenposten etter 1972 hadde støttet multikulturalisme og ikke var en konservativ avis. Var det på grunn av press fra Arbeiderparti-bevegelsen spurte Breivik i nettmøtet.

Spørsmål sendt inn til nettprat med Hilde Haugsgjerd 7. september 2009 - klokken 10.16:

«Hva er begrunnelsen for at Aftenposten, etter 1972, gradvis begynte å støtte multikulturalisme (kulturmarxisme) og dermed i praksis ikke lenger fortsatte å være et kulturkonservativt mediealternativ? Var det på grunn av press fra Arbeiderbevegelsen?»

Spørsmål sendt inn til nettprat med Hilde Haugsgjerd 7. september 2009 - klokken 10.37:

«Hva synes du om at Norge føyer seg inn i rekken av land som ikke lenger har noen store kulturkonservative aviser (aviser som er kritiske til multikulturalismen)?»

- Media ignorerer problemer

Haugsgjerd fortalte at de har forsøkt å finne ut om de har refusert innlegg fra Breivik i papirutgaven, men har ikke kunnet finne noe.

- Han hevder at han har sendt innlegg til papirutgaven, og det kan godt hende at det stemmer. Vi mottar mellom 30 og 40 000 innlegg i året, og vi sender ofte et standard svar på hvorfor vedkommende ikke får det på trykk, sa hun i retten.

Breivik hevdet i retten at det har vært en aktiv sensur av nasjonalister og konservative mennesker i norsk media.

- Norge er et av få land land i verden som ikke har en avis som har motstandere av det multikulturelle eksperiment, og det finnes ingen motvekt til denne konsensusen som eksisterer i norsk media. De driver med ignorering av problemene ved masseinnvandring og torturering av Fremskrittspartiet, sa Breivik.

Breivik vil ha folkeavstemning

Han mener at det viktigste spørsmålet i landet vårt handler om at nordmenn ikke har blitt spurt i en folkeavstemning om de ønsker denne utviklingen.

- Er det udemokratisk at Norge er i ferd med å bli transformert etnisk og kulturelt uten at det norske folk er blitt spurt gjennom en folkeavstemning? Det er et spørsmål som ingen tør å svare på og det er en legitim bekymring, sa Breivik.

Haugsgjerd svarte deretter at Aftenposten hadde på eget initiativ stilt spørsmål ved flere problematiske sider ved det multikulturelle samfunnet, noe de også hadde fått kritikk for. Hun hevdet også at Fremskrittspartiet er et av de partiene i Norge som får mest mediedekning i Norge, noe som også kom til uttrykk i partiets oppslutning.

Prioriterer originale og velskrevne innlegg

Tidligere i vitnemålet karakteriserte Aftenposten-redaktøren at ytringfriheten står sterkt i Norge, og den praktiseres sterkt i norske medier.

- Vi har størst tetthet av bredbånd og internett i verden og det er svært lett å delta i debatten i digitale medier. Det er ganske lett å være redaktør et samfunn hvor ytringsfriheten kan praktiseres, sa hun, og la til at hun følte en sterk forpliktelse til å la ytringsfriheten komme til uttrykk i Aftenpostens spalter.

Hver dag mottar Aftenposten mellom 20 og 25 kronikker, og det er 90 prosent som ikke får komme på trykk.

- Vi priorieterer nye og originale synspunkt. Vi velger gjerne velskrevne og faktaorienterte innlegg fordi vi ønsker å bidra til en opplyst og informert debatt. Vi tror det er det som bringer debatten fremover og bygger demokratiet, sa hun.

- Noen få føler seg boikottet

Men det finnes også mennesker som tar avslaget fra Aftenposten tungt, og som klager på at de ikke får komme til orde.

- Det er en liten gruppe som skiller seg ut og som til tross for at de får en forklaring på hvorfor deres innlegg ikke kommer på trykk så føler de at de deres meninger blir boikottet. Det er ofte mennesker på ytterste ekstreme høyrefløy, sa Haugsgjerd.

- Det er ikke slik at vi ikke ønsker islamkritisk eller høyreorientert debatt. Men den må ikke bestå av hatytringer og må respektere individet. Debatten blir ikke kontruktiv dersom individet eller enkeltgrupper blir karakterisert som dyr, understreket hun senere.

Hun ga eksempler på at det var flere av forsvarets vitner som hadde vært på trykk i deres spalter, selv om mange av dem har hevdet at de har blitt forbigått.

Haugsgjerd forklarte også at det har vært større etiske utfordringer på nettdebatten sammenlignet med papirutgaven.

- Det er ubegrenset plass på våre nettsider, og der har vi hatt en annen type utfordring. Vi hadde et debattrom som vi måtte stenge etter 22. juli fordi det ble for mange rykter og spekulasjoner og vi ønsket å verne etterlatte og pårørende. Det viser seg at det er vanskelig å utøve redaktøransvaret fordi det blir for stort omfang. Nå har vi kun debatt som er tilknyttet artikler som vi tar initiativ til, forklarte redaktøren.