I februar ble Anders Behring Breivik tvangsobservert i fengsel. Maria Sigurjonsdottir, som er overlege og psykiater ved Dikemark, var faglig leder for teamet som fulgte massemorderen gjennom døgnet. Mandag fortalte om hvordan hun opplevde terroristen.
- Han var godt orientert i det daglige, det var ingen tegn til forvirring. Breivik viste gode tegn på hukommelse og var konsentrert. Han ordla seg adekvat og kunne snakke med flere samtidig, sa Sigurjonsdottir fra vitneboksen.
- Ikke psykotisk
I et avsluttende møte, før teamet skulle møte de sakkyndige, tok Sigurjonsdottir opp muligheten for psykose. 17 personer deltok på møtet. Av de 17 mente 16 at Breivik ikke hadde psykotiske symptomer eller psykose. Kun én person var usikker.
- Det var god enighet i teamet. Mulighetene hans for å skjule symptomer hadde også vært veldig små. Det er svært lite sannsynlig, sa Sigurjonsdottir.
I den første sakkyndighetsrapporten slo Torgeir Husby og Synne Sørheim fast at Breivik var psykotisk da han drepte 69 mennesker på Utøya. Tvangsobservasjonen var en del av grunnlaget for den andre sakkyndigrapporten fra Agnar Aspaas og Terje Tørrisen. Breivik ble observert hver dag mellom klokken 08 og 21.30 og gjennom deler av natten. Sigurjonsdottir var innkalt som vitne av Breiviks forsvarere, som ønsker at massedrapsmannen skal bli funnet strafferettslig tilregnelig.
- Vi skulle ikke stille diagnoser underveis, men finne ulike symptomer, sa hun.
Breivik fulgte daglig med på nyhetssendinger på TV. Hans forsvarer Vibeke Hein Bæra ønsket å vite om observasjonsteamet oppdaget tegn på paranoia i måten terroristen tolket nyhetsbildet.
- Nei, ikke noe som vi kunne se, svarte overlegen.
Prøvde å rekruttere
Sigurjonsdottir beskriver Breivik som omgjengelig og blid i treukers-perioden han ble observert. Det ble heller ingen krangling dersom medlemmene argumenterte mot massedrapsmannen i diskusjoner rundt hans ideologi og verdenssyn.
- Breivik hadde forståelse for at vi ikke delte hans syn, og det ble aldri noen krangler ut av det, sier hun.
Under Sigurjonsdottirs forklaring kom det også frem at Breivik forsøkte å rekruttere flere fra observasjonsteamet. Forsvarer Lippestad lurte på hvilken fremgangsmåte terroristen brukte.
- Han sa han ville overbevise oss gjennom diskusjon.
Empati har også vært et tilbakevendende tema i forhold til Breiviks mentale helse. Overlegen beskrev en massedrapsmann som var opptatt av at medlemmene i observasjonsteamet hadde fått spist og drukket nok. Hun trakk også frem Breiviks humor.
- Han viste lite følelsesmessige reaksjoner med unntak av at han brukte humor og kunne le godt av seg selv. Det kunne bli ganske gode latterkuler, sa Sigurjonsdottir.
- Vrangforestilling er ikke nok
Da aktor Svein Holden etter hvert fikk ordet tok han igjen opp Knights Templar. Holden spurte hvorvidt den angivelige organisasjonen kunne være utslag av vrangforestillinger og derfor bevis på psykose.
- For å være helt sikker på at Knights Templar ikke finnes, så må man ha fakta. Problemet med vrangforestillinger er at man må kjenne fakta for å si at det er vrangforestillinger. Og da må vi vite hva han har gjort hvert eneste minutt i hvert år. En vrangforestilling er heller ikke nok til å hevde psykose, dersom den ikke er altomfattende. Han måtte ha hatt flere vrangforestillinger, funksjonssvikt og realitetsbrist, svarte overlegen.
Breivik var uttrykksløs gjennom forklaringen. Overlege Sigurjonsdottir forklarte at hun årlig ser mellom 20 og 30 pasienter som har diagnosen paranoid schizofreni. Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen gikk tilbake til 2006, som de første sakkyndige har oppgitt som et sannsynlig startpunkt for Breiviks sinnslidelser:
- Hvordan ville en person som hadde utviklet paranoid schizofreni fra 2006 til 2011? Hvordan ville en slik person fremstått?
- Da ville man sett klare psykotiske symptomer eller symptomer på schizofreni, svarte overlegen.