Torsdag begynte statsadvokat Inga Bejer Engh på påtalemyndighetens prosedyre.

LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER

FØLG RETTSSAKEN DIREKTE HER

- Handlingene på Utøya overgår det vi trodde var mulig av utspekulert ondskap. Jeg synes det er vanskelig å finne ord på de 80 minuttene da tiltalte beveget seg på Utøya med ett mål for øye: Å drepe så mange som mulig, sa Bejer Engh.

Ville drepe alle

Aktoratet brukte deler av prosedyren på å beskrive handlingene til Anders Behring Breivik på den idylliske øya i Tyrifjorden hvor 69 mennesker ble drept, og 33 mennesker ble alvorlig skadd.

LES KOMMENTAR: Bare fengslesstraff blir forstått

- Han velger en øy der det er vanskelig å komme seg unna eller søke tilflukt på annen måte. Han hadde tanker om at vannet skulle fungere som masseødeleggelsesvåpen, sa Bejer Engh.

Tidligere torsdag ettermiddag hadde hun fastslått at de faktiske opplysningene i denne saken langt på vei var ubestridt og at skyldspørsmålet var hevet over enhver tvil.

- Vi deler ikke tiltaltes syn på at det skal eksistere en logisk linje fra hans første kontakt med en revolusjonær serber i 2002 og til hans handlinger 2. juli. Dessverre for ham, så passer ikke det bildet han har tegnet av seg selv i dag, med det terrenget som har utgjort virkeligheten i hans historie, sa statsadvokaten i retten.

- I stedet for å skape frykt, tegnes det er tragisk bilde av en ung mann som i sin streben etter å skape noe stort, blir en del av et ikke-eksisterende nettverk, la hun til, mens Breivik trakk lett på smilebåndet av hennes beskrivelse.

Første innkjøp i 2009

Påtalemyndighetene har ikke trodd Breivik når det gjelder eksistensen av Knights Templar, og dermed endrer det tidspunktet for når han begynte å planlegge en voldshandling.

- Første innkjøp til terroraksjonen er i 2009. Mye tyder på at planleggingen til en voldelig aksjon startet en gang i første halvår i 2009, sa Bejer Engh.

Hun beskrev tiltate som en mann med et sterkt ønske om å skade og drepe mennesker. Han har planlagt ulike mål. Han hadde også planlagt å lage flere bomber. Hele tiden har han vært opptatt av å kunne ta livet av flest mulig.

Bejer Engh valgte å gi noen generelle beskrivelser av de drapene som ble begått. Åtte mennesker døde i Regjeringkvartalet som følge av bomben. De var i alderen 27 til 60 år.

- I tilegg ble ni personer utsatt for drapsforsøk, og ble alvorlig skadet. Flere av dem er blitt skadet for livet, sa hun og understreket at de ikke har klart å detaljfeste hvor mange mennesker som var utsatt for livsfare da bomben gikk av.

- Helt upåvirket

Deretter gikk aktor over til å snakke om de åtti redselsfulle minuttene på Utøya.

- Vi må ta innover oss at bevisførselen kun kan bli et avbleket bilde av det menneskene opplevde der ute. Vi kan bare ane frykten og avmakten som har eksistert, sa Bejer Engh.

Hun synes det mest ubegripelige var tiltaltes beskrivelse av dette i starten av rettssaken.

- Han er helt upåvirket av det han selv beskriver, selv om det er ungdommer som ba for sine liv. Uten snev av anger forteller han at han lader om mens de sitter der og venter på at han skal drepe dem. Når tiltalte forklarer seg om dette er det nesten så vi ikke kan tro at dette er virkelig, sa aktoren.

56 av de drepte var 20 år eller yngre, mens sju av de drepte var over 25 år.

Det er ifølge statsadvokatene ingen tvil om at samtlige av drapene og drapsforsøkene har skjedd med overlegg. Dette har han tenkt på i lang tid, mente Bejer Engh. Dette gjelder også de to ungdommene som døde uten å bli skutt. Håkon Ødegård fra Trondheim druknet i sitt forsøk på å unnslippe kuleregnet, mens Andreas Dalby Grønnesby døde etter fall fra en klippe.

- Han må dømmes for overlagte drap selv om han ikke var i umiddelbar nærhet av disse ungdommene da de døde, sa han.

To terrorhandlinger

Breivik er tiltalt for straffelovens paragraf 147 a, og det innebærer at det kreves både drapsforsett og det man kaller terrorforsett. Bejer Engh argumenterte at det er ingen tvil om at samtlige drap har skjedd med overlegg. Handlingene må også ha skjedd med det forsett «å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet» eller skape alvorlig frykt i en befolkning dersom det skal falle under terrorloven.

- Påtalemyndigheten har vært klar på at det foreligger to separate terrorhandlinger, én på Utøya og én i Regjeringskvartalet. Vår oppfatning var og er at paragraf 147 fullt ut er dekkende, sa Bejer Engh.

- Vi kan bare ane frykten og avmakten som har eksistert på Utøya 22. juli, sa statsadvokaten.