- La meg bare gjøre det helt klart at 22. juli er et inferno av vold. Men vi må se på hvordan han utførte dette angrepet for å vurdere om det var volden i seg selv eller den radikale politikken som var utgangspunktet, sa Geir Lippestad i rettssal 250 fredag.

Lippestad ba til slutt Oslo tingrett om å nedlegge en påstand om frifinnelse. - Det er ikke vanlig å legge ned påstand fra vår side, men jeg har tillatt meg å foreslå følgende. Påtalemyndighetens påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern tas ikke til følge. Anders Behring Breivik skal anses på mildest mulig måte, avsluttet Lippestad sin prosedyre.

LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER

FØLG RETTSSAKEN DIREKTE HER

Siste dag i rettssaken mot Anders Behring Breivik åpnet med prosedyren til den 48 år gamle forsvareren. Lippestad fortalte at han ville bruke om lag tre timer på prosedyren.

Lite vold i barndommen

Terroristen fulgte Lippestads prosedyre fra sin plass ved siden av advokaten. Aktoratet satt tilbakelent i stolene sine og lyttet på motsatt side av rettsal 250. Ved ett tilfelle stakk de hodene sine sammen og diskuterte.

- Det er høyreekstremisten, det er den kyniske, skruppelløse terroristen som er mor til disse handlingene, sa forsvareren og argumenterte punktvis for dette synspunktet.

Psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby mener det er voldsforherligelse som er drivkraften bak Breiviks handlinger. Terje Tørrissen og Agnar Aspaas mener det er hans politiske overbevisning som ligger bak. Lippestad mener 33-åringens oppvekst og barndom ikke dokumenterer voldelige tendenser før 22. juli.

- Det foreligger ingen opplysninger fra barndommen om vold. I løpet av ungdomsårene har han vært i kontakt med barnevernet én gang  og det var i forbindelse med en tagge-episode.

På skolen er det rapportert om én episode hvor det muligens skal ha vært en slåsskamp. Han har vært med i noen gjenger, men ingen ting tyder på at disse gjengene har vært spesielt voldelige, oppsummerte Lippestad.

Deretter gikk han over på fritidsaktiviteter, og det har vært viet en del oppmerksomhet på spillet «World of Warcraft» som Breivik hevdet han spilte i ett helt år som martyrdomsgave. Det har tolv års aldersgrense påpekte forsvareren.

- Tiltalte har valgt å spille et spill hvor samhandling, planlegging og kommunikasjon er viktig. Det finnes mange andre spill der ute som er mye mer voldelig enn dette, sa han.

Verken i jobbsammenheng eller andre fritidssysler som for eksempel trening kan man finne spor av at Breivik er en grunnleggende voldelig person hevdet Lippestad.

- Eksemplarisk i retten

Forsvarer Lippestads poeng er at det ikke er noe i tiltaltes liv før 22. juli som tyder på en voldsforherligelse. Derimot ble Breivik mer og mer politisk interessert, noe moren også merket.

- Moren sa han ble slitsom intens da han snakket om politikk. Hun har aldri sagt han ble intens da han snakket om vold, anførte Lippestad.

Tiltalte har selv sagt at Regjeringskvartalet og Utøya var politiske mål, og da han hørte på P4 at det kun var én drept, så bestemte han seg for å dra til sommerleiren til AUF.

- Han dro da til Utøya. Han kunne dratt til Oslo City. Han kunne dratt til Karl Johan. Fredag ettermiddag er Oslo City helt full, det er ikke Regjeringskvartalet.

I varetekt har Breivik vært en eksemplarisk fange ifølge fengselsansatte og de som har observert ham. De melder om en rolig og høflig mann som svarer på spørsmål i mange timer.

- Her i retten har vi heller ikke sett utslag av sinne eller ukontrollert vold, poengterte Lippestad.

Mentor som kjemper med pennen

Forsvareren til Breivik tegnet et bilde av en mann hvor skepsisen til innvandring og multikulturalisme ble et altoppslukende tema.

- Er det en politisk motivert handling, eller er det en handling fra en som kun fantaserer om vold, spurte Lippestad retten og svarte selv på spørsmålet.

- Det er ikke volden som er mor til handlingene, men den ekstreme politikken.

Bloggeren Fjordman har lenge vært trukket frem som en hovedmentor for Breivik, og Lippestad understreket at han var en en høyreekstrem person som har valgt å forfekte sitt syn på internett og ikke ved voldsbruk.

- Breivik løper ikke i gatene med stokker og steiner. Han er en skribent, han er en mann som bruken pennen, fastslo Lippestad.

- Ingen kontekst i rapport en

Sørheim og Husby har i sin rapport lagt vekt på at Breivik tror han er deltaker i en borgerkrig, noe de mener er en vrangforestilling. De har ikke tatt hensyn til Breiviks politiske ståsted, noe som har vært kontroversielt. Lippestad mener det er mange som deler synet til Breivik om borgerkrig i Europa.

- Jeg synes Husby sa det veldig tydelig: «Hver gang det kommer inn noen på mitt kontor, og sier han er Jesus, kan jeg ikke kalle inn en religionshistoriker». Men nå er det snakk om det største angrepet i Norge i fredstid, og han sier han er terrorist, bør det ikke da settes i en kulturell kontekst, spurte Lippestad.

Til tross for alle fagvitnene på ekstrem høyreorientert politikk som forsvarerne førte i rettssaken så vek ikke Sørheim og Husby én tomme når det gjaldt sin konklusjon som de la frem for retten i forrige uke.

- Det jeg synes kanskje er mest forunderlig er at de sakkyndige ikke modifiserer seg i noen grad etter bevisførselen her i retten, sa Lippestad.

- Middelet helliger målet

Sørheim og Husby poengterte flere ganger i sin vitneforklaring at Breivik tror han har en rett til å bestemme hvem som skal leve eller dø. Dette ønsket Lippestad å se nærmere på.

- Hvem i all verden har gitt terroristen retten til å drepe? Ingen, selvfølgelig. Ingen har rett til å drepe. Men han skjønte at det var galt å drepe, og han tok seg den retten til å drepe - det er det terrorister gjør. De tenker at middelet helliger alle mål, det er det en klassisk terrorist tenker, forklarte Lippestad med myndig stemme, og la til at det kunne være vanskelig å forstå dette dersom man ikke kjenner kulturen til de høyreekstreme miljøene.

- Allerede i manifestet har han skrevet at etter handlingen kommer rettssaken. Selvfølgelig har han skjønt at det ville komme en reaksjon på det han gjorde, fastslo Lippestad.

- Sterkt ønske om terror

De sakkyndige bak den første rapporten mener også at det har vært et markant funksjonsfall fra 2006. Det er ikke Lippestad enig i, som mente at han har hatt et sterkt og inderlig ønske om å gjennomføre en grusom terrorhandling de siste tre årene.

- At han har vært formålsløs, er i hvert fall det siste jeg vil kalle denne mannen. Siden 2009 har han også drevet med planlegging av terrorhandlingen. Det er snakk om 112 innkjøp fra ti land siden høsten 2009, sa Lippestad.

- Dersom man ser på selve handlingen vitner heller ikke det om en fullstendig kollaps. I all sin gru, logisitikk, planlegging og fysisk prestasjon å få til så mye forferdelse på så kort tid, la han til.

På slutten ønsket Lippestad å si noe om den almenne rettsfølelsen som flere har bedt om at man må ta hensyn til i en så spesiell sak. - Det er selvsagt slik at det som blir lagt frem for retten er det som blir avgjørende i denne saken. For å være psykotisk så må man være det slik at alle og enhver ser det. Det kan at den allmenne rettsfølelsen kommer inn som et poeng her, sa Lippestad.