Han er unik og trives blant døde trær

Tretåspetten har ekstra beskyttelse mot hjernerystelse. Det reddet ham.

Denne tretåspetten dukket plutselig opp i en hage på Fosen. Foto: Tomas Kothe-Næss

Saken oppdateres.

Det er Adressa-kollega Tomas Kothe-Næss som har sendt bilder av den uheldige fuglen. 

- Jeg har hytte på Lysøya, og da jeg skulle ut i dag hørte jeg hakkelyd blant bjørketrærne. Jeg gikk i retning av lyden, og trolig skremte jeg fuglen for den fløy opp og i neste øyeblikk hørte jeg et smell. Jeg tror den krasjet i vinduet på hytta, forteller han. 

Fuglen kom seg på vingene igjen, og var snart tilbake i det gamle bjørketreet.

- Jeg beveget meg nærmere og nærmere treet. Da fuglen ikke reagerte kom jeg til slutt så nær at jeg kunne løfte den opp. Den lå helt rolig i hånda mi, med halvåpent nebb, sannsynligvis ganske omtåket. Jeg fant ingen synlige skader, så etter litt satte jeg den tilbake i treet. Da klatret den litt rundt, og etter hvert som den kom seg, ble den også mer redd meg, forteller Kothe-Næss.

Denne fuglen fikk seg en liten overraskelse på Lysøya.   Foto: Tomas Kothe-Næss

 

LES OGSÅ: Måtte avbryte fyrverkeri på grunn av løs hund

Unik blant spettene

Martin Eggen er ornitolog og naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening, NFO. Han forteller at det dreier seg om en tretåspett, som ikke er sjelden, men likevel unik blant hakkespettene.

 - Tretåspetten er unik fordi den har tre tær, mens alle andre hakkespetter har fire. Den er ikke spesielt sky, men er ikke nødvendigvis så lett å få øye på. Tidligere sto flere typer spettefugler på rødlista fordi de var i tilbakegang, men nå har bestanden stabilisert seg. Likevel er spettefugler fortsatt fåtallig de fleste steder, forteller Eggen.

- Tåler den å krasje i et vindu?

- Fugler kan tåle kraftige smell. De kan være slappe en liten stund, for så å komme seg. Siden hakkespettene hakker ut egne reirhull har de ekstra beskyttelse mot hjernerystelse. Hvem vet, kanskje var det medvirkende til det gunstige utfallet, sier ornitologen.

Ifølge Eggen har tretåspetten en naturlig utbredelse i barskog, blandingsskog og bjørkeskog, østafjells i Sør-Norge, i Trøndelag og nordover til Finnmark.

- Det må være nok av gammel skog for at den skal finne maten sin, gjerne trær som er iferd med å dø, der det er godt om biller og larver. Det er sjelden at tretåspetten oppsøker fôringsbrettene, forklarer ornitologen.

Andre hakkespetter har fire tær, tretåspetten er unik med sine tre. Hakkespetten trives best i gammel eller død skog, østafjells i Sør-Norge, Trøndelag og nordover til Finnmark. Den gule toppen indikerer at dette er en hann.  Foto: Tomas Kothe-Næss

 

LES OGSÅ: Dette vil prege været de to neste ukene

Inne i en dødperiode

Tross all norsk skog, er det bare 2,6 prosent av den som er 160 år eller eldre.

- Vi har lite gammel skog, det meste er industriskog som blir hogget ned når den er 70-80 år. Men i Trøndelag finnes en viss grad av gammel skog, forteller Eggen.

- Hva gjør tretåspetten i januar?

- Akkurat nå har den en liten dødperiode, men på ettervinteren kommer den til å finne seg en stubbe som gir god gjenklang og begynner å tromme i den. Andre fugler synger for å markere revir, hakkespetten trommer (hakker) og lyden må bære så langt at den når en potensiell make. Det kan variere litt hvor lang tid dette tar, men maken er på plass i april-mai.

LES OGSÅ: Anmelder villmannskjøring med snøskuter

Sosial boligbygging

Siden også spettefuglene foretrekker å hekke på nye steder hvert år, blir eldre reirhull forlatt.

- Det betyr at reirhullene fra tidligere år blir ledig for andre som trenger den.

- Så han er viktig for andre?

- Ja, han er litt viktig. Han gir bolig til for eksempel kjøttmeis, rødstjert og stær. 

Martin Eggen har sett på fugl de siste 30 årene, og oppdager stadig nye.

- Det hekker rundt 250 arter i Norge. Man kan se på fugler i år etter år, og likevel oppdage nye. Det ultimate er å oppdage fugler som har blåst over Atlanteren fra USA.

Ornitologen gjorde nettopp det. I 2003 oppdaget han en hvit strupespurv fra Amerika, og året før en furusanger fra Sør-Øst Europa.

- Jeg ser jo fugler som er litt sjeldne hele tiden, sier Eggen, som stadiger på leting etter nye arter i Lofoten, på Røst og Sklinna.

Flere saker om fugler i Trøndelag:

Reddet to havørnunger fra å drukne

Her spiser gråhegren en fransk delikatesse fra Theisendammen

Reddet dompap fra brøytebildøden

Denne hører egentlig hjemme i Australia

Se hva som dukket opp i Trondheim

Eirik så sjelden hvithodespurv i hagen

Denne fuglen har ikke vært i Norge på 100 år

- Fristelsen ble for stor da jeg fikk høre at fuglen var fotogen

Gjermund fikk sjelden fugl på besøk i hagen

Storken kom til Ørland og Selbu

Knipset fugl-sensasjon i Verdal

- Kaller det verdens fineste and

Se bilder av ærfuglene i Nidelven i Trondheim

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå