Kan gå mot nok et lemenår

Siste gang Norge hadde et skikkelig lemenår var i 2011. Da kunne man se hvor lemen hadde spist fra verdensrommet.

Lemen bor i ganger under bakken. I luftlommene under snøen piler de rundt og gnager på starr, røtter og mose. Under snøen får de også unger - mange unger.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Vi har fått melding om mange observasjoner og selv også sett mye lemen og lemenspor på snøen, så alt tyder på rekordår i store deler av Norge fra Nord-Trøndelag og sørover, sier Nina E. Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) i en pressemelding.

Husker du denne videosaken? Se «Lemen i rubben»

Dermed ligger det an til å bli rekordmange lemen i fjellområder i Midt- og Sør-Norge i år.

Nøkkelart i fjellet

Forrige gang vi hadde et skikkelig lemenår var i 2011. Ifølge forskerne er lemen en nøkkelart i fjellet, og flere arter er helt avhengig av smågnagerne for å få fram unger.

– Overvåkingsprogrammet for fjellrev viser at fjellreven ikke yngler når det er lite mus og lemen. Uten regelmessige lemenår står fjellreven i fare for å forsvinne, forteller Eide.

Andre arter, som snøugle, fjelljo, fjellvåk, snømus, røyskatt, rødrev og mange rovfugler blir også påvirket. Disse får alle flere kull og flere unger i smågnagerår enn ellers.

LES OGSÅ: Tre katter mot ett lemen

Kan sees fra verdensrommet

Lemensyklusene påvirker ikke bare rovdyrene som spiser dem, men også plantene som lemen beiter på. Den betydelige beitingen og gjødslingen i fjellet påvirker trolig utformingen av vegetasjonen og artsmangfoldet i fjellet. Faktisk beiter lemen så hardt på vegetasjonen at det synes fra verdensrommet. Toppåret i 2011 kunne man dokumentere på satellittbilder, skriver Nina i pressemeldingen.

– Somrene etter at det har vært mye lemen under snøen ser vi at lemen kan ha kuttet ned blåbær og krekling i store områder nært snøleiene, forteller Eide.

Endringen i Vassijaure ved riksgrensa til Sverige: Grønne-gule områder viser moderat endring og påvirkning, røde områder viser størst endring og størst skader, mens blå indikerer liten påvirkning og eksponerte berg. Det svarte på bildet er vei, jernbane samt vann.   Foto: NINA

LES OGSÅ: Lemenår kan sees fra verdensrommet

Meld inn observasjoner

Forskerne sitter fremdeles med mange spørsmål når det gjelder syklusene til hissigproppene. Lemen er imidlertid vanskelig å fange, og er derav en vanskelig art å studere. Forskerne setter derfor pris på at folk melder inn observasjoner på artsobservasjoner.no.

̶  Akkurat nå i overgangen mellom topp- og bunnår er det spesielt interessant å få i observasjoner av lemen. Dette for å se hvor krasjen kommer, og når. Vi oppfordrer folk flest til å sette seg ned, og memorere over de fantastiske påskedagene og melde inn observasjonene av lemen.

P.S. Det er en myte at lemen blir så sinte at de sprekker. Dersom du finner sprukne lemen, så er det rovdyr som har spist på lemenet, og så forlatt det for å fange neste. Rovdyrene tar bare de beste delene av dyret dersom spisskammeret er overdådig.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå