- I mange tilfeller er det bare flaks som gjør at det går bra. Vi trenger ikke å tøye grensene.

Det sier innsatslederen i brannvesenet, nord i fylket, Arnstein Kveldstad. I det siste har det over hele fylket kommet inn meldinger om branner som har kommet ut av kontroll. Enkelte dager har i tillegg til varmt og fint vært også vært preget av sterk vind. Det er aldri en heldig kombinasjon når ild gjøres opp.

- Det er en del som tenker at de bare skal tenne et bål, eller at de bare skal tenne på noe søppel, så mister de kontrollen. Det er høyst unødvendig, fortsetter Kveldstad.

Arnstein Kveldstad, innstasleder for brannvesenet nord i Trøndelag, forteller at mange nødvendige ressurser går bort i branner oppstått på grunn av uaktsomhet.

Sprer seg raskt

Kristi himmelfartsdag var en spesiell travel dag for nødetatene. Da blåste det ganske kraftig stort sett over hele Trøndelag, og brenning av søppel ble raskt til branner ute av kontroll.

- Det går utrolig raskt når vinden får tak i flammene. Folk aner ikke hvor raskt det sprer seg, spesielt i oppoverbakker. Man rekker ikke å slukke det før man har mistet kontrollen. Plutselig er man dermed i nærheten av bygninger, og da får vi en mye større utfordring, sier innsatslederen i nord.

- Mye vind er selve oppskriften på at det kommer ut av kontroll. Det er en veldig klassisk årsak.

Det forteller brannsjef i Trøndelag brann- og redningstjeneste, Torbjørn Mæhlumsveen. Han advarer også om en annen ting. Selv om det nå har kommet litt nedbør etter godværsperioden, vil ikke det minimere risikoen for branner.

- Regn hjelper på litt, men det tørker veldig fort opp igjen, spesielt med litt vind og høy temperatur i lufta. Våren har vært veldig tørr, og det ligger igjen tørt avfall etter vinteren. Da blir faren veldig stor for brann.  Det er spesielt på denne tida av året, før vegetasjonen blir grønn, at det er ekstra farlig.

Torbjørn Mæhlumsveen, brannsjef i Trøndelag brann- og redningstjeneste, ber folk tenke seg om flere ganger før de gjør opp ild i vårmånedene.

Han påpeker at man også er ansvarlig for det man måtte tenne på.

- Går eiendommer og i verste fall liv tapt, så er man ansvarlig for det. Det kan få alvorlige konsekvenser, så man er nødt til å gjøre en risikovurdering. La fyrstikken være i fyrstikkeska, sier Mæhlumsveen.

Forbudt å gjøre opp ild

Brannvesenet er ikke de eneste som må trå til når noen mister kontrollen over flammene. Politiet rykker ut på hver eneste melding med tilgjengelige patruljer. Da vanker det bøter på de ansvarlige.

- Finner vi ut at det er uaksomhet inne i bildet, blir man bøtelagt. Gebyrene er varierende, men dette kan jo faktisk føre til at kjempestore branner oppstår. Folk må bruke hodet. Når det er vindete og 25 grader i været, da må det ringe noen bjeller, fastslår operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, Stig Roger Olsen.

Han minner om at det fra våren av også er et generelt forbud mot bål over hele landet.

- Forholder man seg til reglene, går det som regel veldig bra.

Opptar nødvendige ressurser

De mange gress- og lyngbrannene gjør at nødetatene gang etter gang må ut på oppdrag. Det ses på som sløsing.

- Vi bruker ressurser på unødvendige hendelser. For oss blir det sløsing, sier Kveldstad, som får støtte av sin kollega i sør:

- Man setter igang et veldig stort apparat på noe som ikke er nødvendig. Det er jobben vår, men det er kostbart og det kan gå utover beredskapen vår i andre hendelser, som også kan være mer alvorlige. Vi ser helst at vi slipper å dra ut på sånt, selv om det selvfølgelig er jobben vår, forklarer Mæhlumsveen.

For mer informasjon om forbud mot tenning av bål kan man blant annet lese på sikkerhverdag.no.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter