Statistikk viser at antall hjemløse dyr har økt de siste årene.
Tone I. Lundsaunet, leder for Dyrebeskyttelsen Norge, Nord-Trøndelag, forteller at de har 31 dyr inne nå.
– Foreløpig er det ikke like mange som vi hadde i fjor sommer. Men kattungene begynner først å bevege på seg i slutten av juli og i august. Det er da det pleier å være fullest hos oss, forteller Lundsaunet.
Katten James hamstrer hansker på Hallset
Kattunger forlatt i hage
Sommeren er altså høysesong for Dyrebeskyttelsen. Mange reiser på ferie, og dyr blir noen ganger overlatt til seg selv. Andre ganger blir de rett og slett dumpet.
– Vi har blant annet to kattunger inne som ble funnet i en hage på Inderøy en mandagsmorgen. Finner har etterlyst eierne, men ingen melder seg.
Lundsaunet forteller at kattungene sannsynligvis ikke tilhører samme kull fordi det er stor forskjell i vekten deres. De er ca. 10 og 15 uker gamle. Hun forklarer at det sannsynligvis finnes flere kullsøsken som ikke er funnet.
- Har kattene blitt dumpet av eier?
– Vi vet ikke hva som har skjedd, men kattungene har ikke kommet seg inn i hagen selv. Setter du ned en kattunge, vil den følge etter deg, forklarer Lundsaunet.
Lundsaunet forteller at de har tatt inn mange katter i løpet av den siste uken. Mange av kattene virker å være tamme, noe som styrker mistanken om at de kan ha blitt dumpet. Nylig fikk de også inn en kattemor med fire unger. Hun hadde førti flått på seg.
– Noen av dem satt helt inntil øynene. Hun var kjempesyk, og det er tydelig at hun har hatt lite tilgang på mat fordi hun er svært mager. Hun har nesten ikke noe overskudd heller.
Katten Pablo funnet etter å ha vært savnet i fire døgn. - Det er som å få hjem ungen sin
– Har sett det meste
Også Torunn Vingsand, leder for Dyrebeskyttelsen Norge, Sør-Trøndelag, sier at det ofte er vanskelig å vite om dyrene har blitt dumpet.
– Noen ganger har man en mistanke. Vi får for eksempel melding om dyr som befinner seg på litt spesielle plasser, som langt oppi Bymarka der det ikke er noe bebyggelse. Eller langs rasteplasser på E6. Men hvis man ikke har noen vitner kan man bare anta, forteller hun.
- Hva synes du om atfolk gjør dette?
– Vi blir dessverre ikke overrasket lenger, vi har sett det meste. Men for oss som er glad i dyr, er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen, og forstå at noen bare kan kvitte seg med kjæledyret sitt på den måten.
Flere kastrerer
Statistikk fra Dyrebeskyttelsen Norge viser at antall hjemløse dyr stadig øker. I 2009 tok organisasjonen på landsbasis hånd om 3641 dyr, mens tallet i 2016 var 5810. I rapporten fra samme år sto det også at tallene var forventet å øke i årene fremover.
Vingsand har jobbet seks år som frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge. Hun bekrefter at antall hjemløse dyr ikke har bedret seg i årene hun har vært frivillig.
– Men det er gledelig å se at det er ganske mange som kastrerer kattene sine nå. Men likevel formerer de seg raskt. Så når noen velger å ikke kastrere, blomstrer bestanden uansett.
Vil ha holdningsendring
Både Vingsand og Lundsaunet oppfordrer folk til å både kastrere og ID-merke kattene sine. Selv om flere kastrerer nå, er det fortsatt nok av dem som ikke gjør det.
– I 2018 er det ingen unnskyldning lenger for å fortsette å produsere kattunger. Det er titusenvis av hjemløse katter i Norge hvert år. For hver kattunge som produseres, kunne plassen ha gått til en katt som er overtallig en annen plass, sier Lundsaunet.
Hun vil ha en holdningsendring hos det norske folk.
– Jeg tror vi må jobbe med å øke statusen til katt som familiedyr, at den kommer på lik linje med hunden. En lar ikke en tispe med løpetid springe rundt i nabolaget og få valper, men enkelte gjør altså dette med katter.
Hun tror at katter blir sett på som annenrangs, og at det derfor er enklere å gi bort kattunger – eller avlive dem på mindre hyggelige måter.
Hvis det er slik katteholdet ditt er, så bør du ikke ha katt
Alle dyreeiere har ansvar
– Kapasiteten er sprengt. Det er like travelt hvert år. Vi får spesielt mange meldinger om katter som trenger hjelp, forteller Vingsand.
Over 90 prosent av de hjemløse dyrene som mottar hjelp fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger er katt, ifølge deres nettsider.
Vingsand forklarer at de hovedsakelig tar seg av hjemløse dyr, men at de også får forespørsler fra folk som vil omplassere dyrene sine av forskjellige årsaker. De har ikke kapasitet til å ta seg av privateide dyr.
– Jeg tror at mange ikke tenker over at en katt kan leve i 15–20 år når de skaffer seg den. Det er noe man må ta med i beregningen når man skaffer seg dyr, mener hun.
I løpet av det siste året har de blant annet tatt inn to katter som ble dumpet ved døra.
– Den ene var bundet fast i rekkverket med et bånd, og den andre lå i et reisebur.