På jakt etter informasjon om krigsseilere

Sitter du på dokumenter, bilder eller annen informasjon om krigsseilere? I så fall ønsker Trondhjems sjømandsforening at du tar kontakt.

Torbjørn Andersen (f.v.), Tore Jan Clausen, John-Peder Denstad, Saskia Klooster og Per Barstad er på jakt etter dokumentasjon og informasjon om krigsseilere.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

- Bakgrunnen er å hedre sjøfolka som seilte under krigen, og som var det virkelige norske bidraget til alliert seier, sier Torbjørn Andersen i Lillesand sjømannsforening.

I Lillesand har de i over 20 år samlet inn dokumentasjon og informasjon om norske seilere under 2. verdenskrig. I 2014 startet de samarbeid med Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, og i 2016 ble Norsk senter for krigsseilerhistorie etablert, med den påfølgende nettsiden Krigsseilerregisteret.

Før selve prosjektet med Stiftelsen Arkivet ble startet, hadde de i Lillesand alene registrert omtrent 5600 krigsseilere. Under intervjuet med Adresseavisen i forrige uke var det helt i starten registrert 40 740 krigsseilere, men mot slutten hadde det økt med ytterligere seks. Og de har ennå ikke registrert alle.


Fakta om krigsseilere

Betegnelse brukt om sjøfolk – både norske og utenlandske – som under 2. verdenskrig seilte utenriks for den norske handelsflåten på Nortraship, de som seilte i hjemmeflåten langs norskekysten og nordisk farvann og marinen.

Mange av dem søkte i 1972 om en ex gratia-utbetaling. Det var en kompensasjon for risikoen krigsseilerne hadde i perioden juli 1940 til juni 1945.

Kilder: Arkivverket og Norsk senter for krigsseilerhistorie.


LES OGSÅ: Jon Michelet var en fighter til det siste.

Mange ufortalte historier

I Trøndelag har de til nå registrert 1429 krigsseilere.

- Vi vet bare av to stykker som fortsatt er i live, sier Per Barstad i Trondhjems sjømandsforening.

- Det er mange historier som ennå ikke er fortalt, og i de tusen hjem i Trøndelag er jeg helt sikker på at det i skap og skuffer ligger sjøfartspapirer fra krigen, sier Andersen.

Barstad og resten Trondhjem sjømandsforening skal nå hjelpe til med å samle inn informasjon om trønderske krigsseilere, og de er interessert i alt: Dokumenter, bilder, filmer, brev og skoleoppgaver skrevet om besteforeldre som var krigsseilere.

LES OGSÅ: Skrev bok om onklenes dramatiske liv som krigsseilere.

Ser på hjemmeflåten

De forventer å være ferdig med å samle inn alle som seilte på Nortraship innen utgangen av 2019.

En annen jobb de har påtatt seg nå, er å prøve å innhente flest mulig krigsseilere tilknyttet hjemmeflåten. Det er sjøfolk tilknyttet skip som gikk langs norskekysten under tysk kontroll.

Det har derimot vist seg vanskelig. Tore Jan Clausen i Lillesand sjømannsforening forteller at navnene på dem som var tilknyttet hjemmeflåten kun fins i havarirapporter og rettsprotokoller.

LES OGSÅ: Ofret livet på havet - hjemme ble de kalt feige.

Støtte fra LO

- På noen av forlisene, er det kun de som ble avhørt som vitner som står i rettsprotokollene – altså kun de som ble hentet opp og seilt inn til Norge. Hvis de resterende for eksempel havnet på et annet skip og ble seilt til Madeira, finner man heller ikke navnene deres, sier Clausen.

John-Peder Denstad, leder i LO i Trondheim, sier at de har forankra i sin ledelse at de ønsker å bistå i søken etter dokumentasjon på krigsseilerne.

- Vi syns det er viktig at denne jobben blir gjort, sier han og legger til at de har et stort kontaktnett som de kan bruke for å mobilisere tillitsvalgte til å bistå i denne dugnaden.

LES OGSÅ: Harde bud og godt samhold på Lilleby under krigen.

Roser Jon Michelet

Saskia Klooster, som er dokumentansvarlig for Norsk senter for krigsseilerhistorie, forteller at forfatteren og pressemannen Jon Michelet har etterlatt alle dokumentene han brukte i bokserien «En sjøens helt».

Michelet døde tidligere i år, og han skrev helt til siste stund på det sjette og siste bindet i bokserien.

- Han rakk deadline, på sitt eget dødsleie, skrev datteren Marte Michelet.

På spørsmål om hva Jon Michelet har betydd for krigsseilerne og deres historie, svarer samtlige «mye».

- Det er ubeskrivelig, sier Clausen.

- Det er imponerende at han klarte å få publikum til å se at denne siden av historien er såpass viktig. Helt plutselig ble det interesse for krigsseilerne, sier Klooster.

LES OGSÅ: - Uten Jon ville ikke vi eksistert.

Tror de kommer i mål

Både representantene fra Lillesand sjømannsforening og Saskia Klooster fra Stiftelsen Arkivet tror de en gang kommer i mål med å fange opp flest mulig krigsseilere.

Klooster forteller at de etter en lignende innsamling i Stavanger, opplevde at mange av de pårørende har et sterkt personlig forhold til dokumentene.

- Vi ønsker originaldokumentene, men vi kan også ta kopier og levere tilbake originalene, sier hun.

Har du informasjon eller dokumenter om krigsseilere i Trøndelag kan du kontakte Trondhjems sjømandsforening, Sandgata 7. De nås også på e-post trondheim.sjomannsforening@gmail.com og telefon 911 12 607.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå