Plast skylles i land og brukes av måsen til å bygge reir

Om 30 år kan havet bestå av mer plast enn fisk.

Marianne Engen ved kantinen i Realfagsbygget triller inn måsereiret når kantinen stenger. Måsen er blitt en del av kantina og skal oppfordre sultne studenter å velge metallbestikk og porselenkopper framfor engangsbestikk- og kopper.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Henriette Vaagland ved institutt for biologi har satt fram noe helt spesielt i realfagbygget på Gløshaugen.

I kantina står det nemlig en utstoppet måse i et reir som er laget av plastikk. Reiret er bygget av plastavfall fra havet.

- Det er veldig sterkt å se og samtidig ganske trist, sier Vaagland om måsereiret fra øyområdet utenfor Frøya.

Tar et oppgjør med plast

Gjennom å vise fram måsereiret av plast, håper Vaagland at flere blir mer bevisst på hvor mye plastikk som er på avveie i naturen og spesielt i havet. Samtidig viser det at også her i Trøndelag er det store menger plast som skylles i land.

- Ved å sette måsen her, oppfordrer vi alle som er i kantina til å bruke mindre engangsartikler, sier Vaagland.

Henriette Vaagland fikk en aha-opplevelse da hun så hvor mye plast som innes på trønderske strender.  Foto: Morten Antonsen

Vil bevisstgjøre flere

Etter at Vaagland først så dette måsereiret bestående av plast, ble hun samtidig mer bevisst på hennes eget bruk av plast i hverdagen.

- Nå plukker jeg opp søppel som ligger ved siden av søppeldunker ute, og legger stadig merke til hvor mye plast som brukes til nesten alt rundt oss.

Hun ønsket ikke å sette bort måsereiret, og det var sjefen hennes som foreslo å sette det i kantina. Nettopp for å gi flere den aha-opplevelsen som hun selv fikk.

Alle må bidra

Masterstudent i biologi, Mari Aas Fjelldal mener det er viktig å synliggjøre hvor mye plast som finnes rundt oss i hverdagen.

- Måsen er et sterkt visuelt virkemiddel, og den skaper nærhet til problemet og vise hvor stort det faktisk er, sier Fjellda

Mari Aas Fjelldal og Augustine Arukwe håper på en fremtid med mindre plast i naturen og havet. Og forteller at ansvaret ligger hos oss alle.  Foto: Morten Antonsen

Professor ved biologisk institutt innen miljøtoksikologi, Augustine Arukwe mener det er et kollektivt ansvar å redde havet og naturmiljøet fra plasten.

- Forskning har spådd at hvis det ikke skjer noen endringer vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet, sier Fjelldal.

Se vieoen som institutt for biologi har laget om måsereiret, med Mari Aas Fjelldal.

Farlige stoffer i plasten

Måsereiret illustrerer problemet klart og tydelig. Det er enkelt å se plasten, og forstå hvordan forsøplingen påvirker havet.

Men det vi ikke ser derimot, er alle stoffene i plast som er helseskadelig.

- Selve materialet plast er i utgangspunktet hardt. Derfor tilsettes det stoffer som gjør det mykt, slik at det kan brukes i for eksempel plastflasker, sier Arukwe.

Professor ved biologisk institutt innen miljøtoksikologi, Augustine Arukwe anbefaler å ta med handlenett på butikken framfor å kjøpe en pose hver gang.  Foto: Morten Antonsen

Disse stoffene er helsefarlige, og stoffene i plast kan ende opp i vannet vi drikker.

- Se for deg at du kjøper en flaske vann på butikken. Så setter du den i bilen på sommeren, og den blir varm. Da kan stoffene i plasten løses opp og blandes med vannet, sier Arukwe.

Det samme skjer når du varmer middagen din i tupperware i mikrobølgeovnen.

- Men det er viktig å huske på at det er eksponering av disse stoffene over lang tid som er farlig, og det skal en del til før det gjør stor forskjell, sier Arukwe.

- Trendy å være miljøvennlig

Fjelldal har sett en endring i holdning hos flere og merker at det å være miljøvennlig har blitt trendy.

Masterstudent i biologi, Mari Aas Fjelldal håper på en holdningsendring og at flere tar et tak for å bruke mindre engangsplast.  Foto: Morten Antonsen

- Det er stadig flere matbutikker som profilerer seg ved at de er miljøvennlig, og det ser ut som flere forbrukere har blitt mer opptatt av å være miljøvennlig, sier hun.

Instituttet har hatt besøk av skoleklasser, under et arrangement kalt forskningstorget. Der ville de illustrere hvor mye plast det finnes i havet og lagde et lite basseng med havdyr og la plast oppi.

- Noen av barna ble oppriktig fornærmet og sint fordi vi hadde lagt plast sammen med sjøstjerner og kråkeboller. De krevde at vi fjernet plasten med en gang, sier Fjelldal.

På forskningstorget fikk små og store se hvordan sjøstjerner og kråkeboller reagerer på plast.   Foto: Ntnu, institutt for biologi.

Blant annet hadde en sjøstjerne kravlet inn i en av plasflaskene som lå i bassenget, og det ble ikke godt mottatt blant barna.

Dette gir Fjelldal et håp om at den fremtidige generasjon vil være opptatt av miljøet.

På forsiden nå