Utenlandske offer for norske overgripere får ikke erstatning

Når norske menn bestiller og ser direkteoverført voldtekt av unger i den tredje verden, har ikke barna som blir misbrukt rett på erstatning. Fordi de ikke er norske.

Saken oppdateres.

- Det hviler et moralsk ansvar på norske myndigheter når våre borgere forgriper seg på barn i utlandet, sier advokat Hege Salomon.

LES OGSÅ: Her er Kripos på plass på Filippinene

Adresseavisen har gått gjennom de fleste norske dommene i saker med direkteoverførte overgrep mot barn i utlandet. I Bergen ble en mann idømt fengsel i åtte år, etter at det ble bevist at han over tid hadde bestilt overgrep mot barn på Filippinene. Ingen av ofrene fikk voldsoffererstatning.

«Det antas at staten ikke betaler erstatning til ofre i utlandet», heter det i dommen.

Nå kan loven bli endret i Norge.

Et offentlig utvalg foreslo nemlig allerede i 2016 at Norge burde innføre ett unntak fra bostedskravet i loven når det gjelder barn utsatt for alvorlige volds og sedelighetslovbrudd.

- Ja, forslaget innebærer at også barn bosatt i utlandet vil kunne få erstatning i en slik situasjon, sier professor Ragnhild Helene Hennum ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Vil lage unntak for alvorlig krim

Hennum ledet Voldsoffererstatningsutvalget som leverte sine forslag for to år siden.

Utvalget gikk inn for at unntaksregelen bare skulle gjelde for barn under 18 år, og la til at den bare skulle gjelde for alvorlige brudd på straffelovens kapittel om vold og seksuallovbrudd, med en strafferamme på over fire år.

Utvalget foreslo også en forutsetning for erstatning skulle være at den aktuelle saken er behandlet som en straffesak av norsk domstol.

Lovforarbeidet fra Hennum og hennes utvalg ligger nå i Justisdepartementet.

- Urimelig

Hege Salomon er bistandsadvokat for «Rosa» i saken hvor en forretningsmann fra Trøndelag er siktet for å ha forgrepet seg på den filippinske jenta gjennom minst ett direkteoverført overgrep. Trønderen nekter straffskyld.

LES DEN SAKEN HER:

Del 1 – Trøndersk forretningsmann skal ha sett 12-åring bli voldtatt

Del 2 – Et episenter

Del 3 – Fanget på kamera

Salomon mener det er urimelig at utenlandske barn ikke skal ha rett på erstatning, hvis gjerningsmannen er norsk.

Advokat Hege Salomon  Foto: SCANPIX

Da Advokatforeningen skulle avgi sin høringsuttalelse til forslagene fra Voldsoffererstatningsutvalget, var det nettopp Hege Salomon som skrev denne.

Advokatforeningen støtter forslaget som gjør det mulig for utenlandske barn å få norsk voldsoffererstatning. Salomon fastslår at det er urimelig at utenlandske barn ikke omfattes av ordningen, på linje med norske.

- Det finnes eksempler på urimelige avgjørelser etter dagens ordning der utenlandske barn har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet, og til tross for rettskraftig dom om erstatning i norsk domstol ikke mottar denne erstatningen fordi voldsoffererstatningsordningen er til hinder for det, heter det i uttalelsen.

Også Voldsoffererstatningsutvalget har argumentet om «urimelig forskjellsbehandling» som hovedbegrunnelse for å utvide den norske ordningen til også å gjelde offer for nordmenns ugjerninger i utlandet.

Utvalget peker på flere avgjørelser hos voldsoffererstatningsmyndighetene som har fremstått «sterkt urimelige».

- Disse barna er sårbare og i utredningen vises det til i alle fall en sak der dette kom på spissen og fikk et urimelig utslag, påpeker Hennum.

Ligger på vent, kan ta tid

Lovforslaget har imidlertid ligget hos Justisdepartementet i snart to år. Der kan den bli liggende en god stund til, ifølge departementet:

- Departementet har gjennomgått utredningen og høringsuttalelsene og arbeider med den videre oppfølgingen. Arbeidet er tidkrevende og det er for tidlig å si noe om når regjeringen vil komme med en oppfølging av utredningen, sier Andreas Bondevik i Justisdepartementets kommunikasjonsavdeling.

LES OGSÅ: Et misbrukt barn fikk Streetlight-Erlend til å gå til kamp mot overgrep

LES OGSÅ: Direkteoverførte overgrep utfordrer politiet

Selv om lovforslaget skulle gå gjennom, vil det antakelig ikke ha betydning for «Rosa».

- Dersom reglene blir endret, må de gis med tilbakevirkende kraft for at det skal ha noen betydning. Dessverre tror jeg ikke det vil skje, men jeg håper på det, sier Hege Salomon.

På forsiden nå