Adresseavisen har brutt god presseskikk

Klagen gjelder en artikkel i Adresseavisen om et kommunalt kurs for å hjelpe barn som har skilte foreldre med høyt konfliktnivå.

Saken oppdateres.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Adresseavisen om et kommunalt kurs for å hjelpe barn som har skilte foreldre med høyt konfliktnivå. I artikkelen rettet to mødre, som var anonymisert av avisen, sterk kritikk mot opplegget for kurset. De mente det ikke var egnet for familier der den ene parten var utsatt for vold, og fikk støtte av en psykolog. Mødrene mente barna ble utsatt for mishandlingen de selv prøvde å få slutt på ved å gå ut av ekteskapene.

Klager er eksmann til en av kvinnene. Han mener påstanden om at han har utsatt sin ekskone for vold er feilaktig. Ifølge klager ble påstanden fremstilt som en sannhet, uten at han fikk mulighet til å imøtegå den. Klager viser til at voldsanklagene mot ham ikke er dokumentert, og at de ikke har ført frem i rettsapparatet. Han mener familie, venner og forretningsforbindelser gjenkjente ham som en av de omtalte eksmennene, og at dette medførte stor belastning for barna. Klager stiller også spørsmål ved journalistens habilitet og objektivitet. Klager mener hun blant annet offentlig har uttrykt skepsis til far som omsorgsgiver.

Adresseavisen påpeker at kritikken i artikkelen primært er rettet mot kvaliteten på kurset, selv om vold er et bakteppe i historien til de to kvinnene. Derfor ble det innhentet samtidig imøtegåelse fra de ansvarlige for kurset. Avisen fremholder at kvinnene ble anonymisert av hensyn til barna. Adresseavisen vil hverken bekrefte eller avkrefte at klager er part i den innklagede artikkelen. Avisen valgte å ikke innhente samtidig imøtegåelse fra eksmennene, fordi kvinnene var redde for å bli gjenkjent av dem. Samtidig erkjenner avisen at redaksjonen med fordel kunne ha snakket med eksmennene, for å kunne kontrollere opplysningene som fremkom, men at dette ikke var mulig av hensyn til kildevernet. Adresseavisen avviser at journalisten som skrev artikkelen var inhabil.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at omtale av familiekonflikter, og særlig der barn er involvert, stiller ekstra krav til den redaksjonelle håndteringen. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 pålegges mediene å ta hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for barna, og det slås fast at barns identitet som hovedregel ikke skal røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. Slik PFU ser det, har Adresseavisen i tilstrekkelig grad anonymisert de involverte, og på den måten skånet barna for at konflikten mellom foreldrene ble kjent for en større krets, med den ekstra belastningen dette kunne medført.

Slik PFU ser det, har Adresseavisen i tilstrekkelig grad anonymisert de involverte, og på den måten skånet barna for at konflikten mellom foreldrene ble kjent for en større krets, med den ekstra belastningen dette kunne medført.

Etter utvalgets mening var det relevant og av allmenn interesse å sette søkelys på det omtalte kurset. Utvalget oppfatter at artikkelen får frem de faglige vurderingene som både taler mot og for kursopplegget. PFU kan heller ikke se at journalistens deltidsarbeid som student eller intervjuet med henne for fire år siden, gir grunnlag for å hevde inhabilitet. På generelt grunnlag vil utvalget likevel peke på at mediene må være oppmerksom på at om journalister engasjerer seg i den offentlige debatten, kan det bli stilt spørsmål ved den redaksjonelle uavhengigheten.

Adresseavisen vil av kildevernhensyn hverken bekrefte eller avkrefte at klager er en av de omtalte eksmennene i artikkelen. Utvalget mener likevel det er sannsynliggjort at klager er en av de to, slik han hevder.

Avisen opplyser at det ble vurdert å ta kontakt med eksmennene før publisering, men at dette ikke ble gjort av hensyn til kildevernet. Etter utvalgets mening burde Adresseavisen da nøyere vurdert hva som kunne publiseres. I artikkelen forteller kvinnene om fysisk og psykisk vold, både mot seg selv og barna. Dette er sterke beskyldninger som de tidligere ektefellene burde fått mulighet til å forsvare seg mot. Utvalget kan ikke se at anonymiseringen rettferdiggjør at disse beskyldningene ble publisert uimotsagt, som en sannhet uten forbehold.

Adresseavisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. januar 2022: Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes, Stein Bjøntegård, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim

På forsiden nå