Det er bladet Norges forsvar som har sett grundig på hvordan Ørland flystasjon nå bygges opp, basen som skal huse de aller fleste flyene i Norges nye F-35 kampflyflåte.

Bladet referer administerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg, som på et møte i Oslo Militære Samfund nylig bekreftet at Ørland bygges som en fredsbase, skriver Aftenposten.

«Vi bygger en kampflybase på Ørland til ca. 10 milliarder kroner, men har ikke penger til å bygge sikre  betongbunkere til flyene. I fremtiden vil 48 F-35 til 68 milliarder kroner stå oppmarsjert som fete mål uten beskyttelse,» skriver Norges forsvar.

På Ørland utenfor Trondheim reises 45 000 kvadratmeter med ny bygningsmasse. Gamle bygninger moderniseres. Rullebanen forlenges. På det meste vil 600 mann arbeide her.

Dagens F-16 står i betongsheltere

På dagens største kampflybase, i Bodø, og der fly til daglig står på Ørland, finnes såkalte sheltere i betong for kampflyene. Det innebærer en egen beskyttelse. Gress på takene gjør at shelterne også går i ett med landskapet. Det er kun ett fly i hver shelter, som også ligger spredt.

Men de nye kampflyene er mye større enn dagens F-16. De vil knapt få plass i shelterne som finnes, og de blir uansett vanskelige å operere herfra. Derfor skal de samles i hangarer.

I Oslo Militære Samfund ble Frode Sjursen konfrontert med svakhetene, at Luftforsvaret skal ha kommet med innspill til endringer, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen rundt Norge.

Ifølge Norges forsvar uttalte han at Vi er kommet til «the point of no return», og at det ikke nå foreligger planer om å endre utbyggingen.

Det heter videre i bladets artikkel at kampflybasene under den kalde krigen var basert på prinsipper som spredning og beskyttelse.

Ledelsesapparatet holdt til i bygg inne i fjell. I dag fremstår skvadronbygget på nye Ørland, der ledelsen skal oppholde seg, som et  moderne kontorbygg.

Tar USA risikoen på å ha fly på Ørland?

Under den kalde krigen var det rutiner for hvordan man  raskt kunne spre flyene til nærliggende flyplasser. Ble rullebanen ødelagt, kunne flyene lande på mindre flyplasser i nærheten - såkalte spredningsbaser. Her var det klargjort både for påfylling av drivstoff, for etterforsyning av raketter og ammunisjon.

Nå eksisterer ikke dette systemet lenger.

- Vil amerikanerne sende store flystyrker til baser som ikke er godt sikret?, spør Norges forsvar.

Aftenposten sendte følgende spørsmål til Luftforsvaret:

  • Er det korrekt at basen bygges som en fredsbase?

  • Fly som skal stå i hangarer, kommandobygg som ligger åpent til, ser Luftforsvaret at dette fremstår som sårbart?

  • Hvorfor har man valgt en slik løsning?

  • Hva etableres som planlagt på Ørland som kan dempe/fjerne denne sårbarheten?

  • Det er en kjent sak at Forsvarets luftvern har svært liten kapasitet. Er det planer for å styrke dette på Ørland, og ev. når?

  • Blir det for lett å slå ut Ørland med langtrekkende, presise missiler?

Korte og skjematiske svar fra Luftforsvaret om Ørland

Etter litt over et døgn kom disse svarene, på mail:

  • Om det er korrekt at Ørland bygges som fredsbase:

«Ørland planlegges utbygd for å kunne fungere i alle konfliktnivå.»

  • Om fly i hangarer og kommandobygg som ligger åpent til:

«Det planlegges en rekke tiltak for å gi tilfredsstillende sikring og beskyttelse.»

  • Om hvorfor man har valgt den løsningen man har:

«Den planlagte løsningen vil balansere behovet for kosteffektiv daglig styrkeproduksjon og behovet for sikring og beskyttelse på høyere konfliktnivåer.»

  • Om hva som gjøres for å dempe sårbarheten:

«Hele verdikjeden, fra varsling, bekjempelse av trusler, fysisk beskyttelse, spredning, taktikk, og reparasjonskapasitet (rask skadeoppretting) vurderes nøye.

De konkrete tiltakene er imidlertid ikke ennå besluttet. Planene og vurderingen er også gradert informasjon som ikke kan kommenteres nærmere, skriver Luftforsvaret.

  • Om det faktum at Forsvarets luftvern i dag har svært liten kapasitet:

«Luftvern inngår som en del av arbeidet med Forsvarssjefens militære råd som skal overleveres forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innen 1. oktober i år.»

  • Om Ørland kan bli lett å slå ut med langtrekkende, presise missiler:

«Luftforsvaret legger til grunn at det velges meget robuste løsninger, jamfør svarene over.»

Valg av løsning på Ørland har med økonomi å gjøre

Overfor Norges forsvar har major ved informasjonsenheten i Luftforsvaret, Stian Roen, utdypet at valg av løsning på Ørland har med økonomi å gjøre.

- Målsettingen er at Ørland skal bygges opp som en fullverdig stridsbase samtidig som den muliggjør en mest mulig  kostnadseffektiv  styrkeproduksjon i fredstid. Denne målsetningen har ligget fast lenge før krisen i Ukraina. Luftforsvaret er enig i at Ørland bør bygges og utvikles for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv styrkeproduksjon i fredstid, samtidig som behov og krav til beskyttelse og overlevelse i fred, krise og krig ivaretas, og ser ikke at situasjonen i Ukraina medfører noe behov for å endre på dette.

- Snarere understrekes vel heller  betydningen av å være forberedt på at det på kort tid kan skje store endringer i det sikkerhetspolitiske  klimaet.  Selv om ikke alle ønskelige beskyttelsestiltak kan realiseres fullt ut i første byggetrinn, ligger den langsiktige målsetningen fast, sier Roen.

Planla først å ha to baser - endte med én

Forsvaret gikk opprinnelig inn for å ha to kampflybaser i Norge, i Bodø og på Ørland. Økonomi gjorde at man endret dette til én, på Ørland utenfor Trondheim.

Siden vedtaket er sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder endret vesentlig.

I tillegg til basen på Ørland skal Evenes utenfor Harstad ha en base for noen få F-35 fly, for utrykning på vegne av NATO. Det er disse flyene, på såkalt QRA-beredskap, som normalt avskjærer russiske fly langs norske territorialgrenser.