Målet og løftet det er snakk om er vedtaket som ble fattet av regjeringssjefene i de 29 Nato-landene under toppmøtet i Cardiff. Der forpliktet alle seg til å jobbe mot at hvert av landene innen 2024 skal bruke to prosent av sine respektive bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvarsinvesteringer. Stoltenberg sier stadig flere land nå når målet.

- I år vil Romania nå toprosentmålet, neste år vil Latia og Litauen nå det. Alle Nato-land som grenser til Russland vil bruke to prosent av BNP på forsvarsformål. Derfor forutsetter jeg at også Norge vil følge opp forutsetningen om å bruke to prosent, sier Stoltenberg

- Et krevende løft

Når statsminister Erna Solberg får spørsmål om toprosentmålet, viser hun til at Norge er det landet i Europa som nå bruker mest penger per innbygger på forsvaret. Årsaket er oljeinntektene som pumper opp det norske bruttonasjonalproduktet ifølge Solberg. Hun viser til at om man ser på bruttonasjonalproduktet bare for fastlandsnorge, så ligger Norge nærmere målet.

- Skal vi nå målet slik det ble formulert i Cardiff, om å jobbe mot å nå det i 2024, så er det et krevende løft. Vi gir forsvarsbudsjettet et betydelig løft hvert eneste år fremover for å nå målet i langtidsplanen. Det er likevel et 20 milliarders gap på toppen av det til toprosentmålet. Det er krevende å nå det, sier Solberg.

Adresseavisen har tidligere skrevet om kontrasten mellom de ulike forsvarsgrenene, der luftforsvaret nå får en rekke nye kapasiteter fremover, mens sjefen for hæren, generalmajor Odin Johannessen, mener det er helt uholdbart at det ikke finnes penger til nye tunge investeringer i materiell, som hæren trenger, de nærmeste årene

Gjør mange investeringer

Statsministere Solberg ramser imidlertid opp de mange tunge forsvarsinvesteringene som gjøres i tillegg til nye kampfly; nye kystvaktskip, nye ubåter, nytt utstyr til hæren og nye p-8-overvåkningsfly, som skal brukes i nordområdene

- Samtidig får være Hv-soldat bedre utstyr og mer materiell enn de har hatt på mange år. Det er en stor opprustning av forsvaret som er kommet etter at vi kjøpte disse flyene, fordi vi trenger å se sammenehngen mellom alle deleren av forsvaret vårt. Den forsvarsplanen vi har lagt frem er et kraftfullt løft også ut over F-35, sier hun.

Følger planen

Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener Norge følger planen for å modernisere og oppjustere forsvaret.

Vi følger de fagmilitære rådene. De neste årene skal vi bruke over 1000 milliarder kroner på forsvar. Vi er på track i forhold til prosessen. Vi er på budsjett. Vi er der på ytelse. Vi er der vi skal være, sier han.

LES LEDEREN: Hårfin balansegang i sikkerhetspolitikken

- Likevel er vi under Natos toprosentmål. Hva tenker du om det?

- Vi skal nå forpliktelsene våre. Det er flere måter å nå de på. Vi skal investere i det vi gjør. Vi skal trene riktig og vi skal utstyre folk riktig til de oppgavene de skal ut i. Og så er vi en god og pålitelig partner i Nato. Det skal vi fortsette med, sier han.

Feiret kampflyene

Adresseavisen møter forsvarministeren, statsministeren og Natos generalsekretær på Ørland flystasjon, under markeringen av at de første tre nye kampflyene har ankommet Norge. Der snakker Stoltenberg om hva flyene betyr for Nato.

Her kan du lese reportasjene fra kampflymarkeringen fredag: Høyt oppe over nye kampfly og Avduket F-35 på Ørlandet

- De bekrefter  at Norge er en alliert med avanserte våpensystemer.  Norge er en troverdig alliert. Dette styrker Natos nærvær i nord, og det er fly som kan brukes på Nato-oppdag i Europa og utenfor Natos grenser. Jeg er opptatt av det både er kjøp av fly og valget av Ørland som hovedbase. Begge deler var omstridt, men begge deler har bred tilslutning nå. Flyene er kommet og på budsjett, på tid og med de kapsaiteten som vi bestilte, sier natosjefen, som selv var statsminister i Norge da beslutningene om å velge F-35 og gjøre Ørland til hovedflybase, ble tatt.

foto
Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, foran et av Norges nye kampfly. Foto: Håvard Jensen Haugseth

- Ørlandet er nå navet i det norske luftforsvaret. Det var mye strid om det da vi besluttet det. Det var også mange som var mot at vi skal ha en hovedbase, men jeg tror de flestte sier det var riktig i dag. Dette gjør Trøndelag enda viktigere for det norske forsvaret og for Nato-forsvaret. Derfor er dette en stor dag, sier Stoltenberg.

Det er også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) enig i:

- Dette er en merkedag. Verden er blitt slik at vi må løfte forsvaret. Dette er en stor dag for Forsvaret, for lokalsamfunnet og for regionen, sier han.