- Vi finner kattunger med og uten mødre i busker og kratt over alt. Så ille som det har vært på forsommeren i år, kan jeg ikke komme på at det har vært før. Og jeg har jobbet med dyr i 30 år, sier Gerd Skipnes, helseansvarlig i Dyrebeskyttelsen i Sør-Trøndelag.
Også i fjor var det sprengt kapasitet hos Dyrebeskyttelsen på denne tiden.
På bad og gjesterom
Skipnes forteller at de har fått inn flere kattekull enn normalt de siste to månedene.
- I alle fall syv-åtte kull. Vi var nettopp på Støren og fanget en katt med fire unger som vi fikk melding om.
Hun forteller videre at de pleier å få meldinger om husløse katter jevnt utover høsten, men at hun ikke kan huske å ha fått inn melding så tidlig som i april før.
- Er det full brakke hos dere nå?
- Ja, dessverre. Men vi prioriterer kattemødre og unger, og syke dyr som trenger hjelp fortest mulig. Så vi må putte noen på bad og gjesterom hos oss selv. Når du holder på med dette så må du hjelpe når du får melding om det, forteller Skipnes.
Nylig hadde de en kattemor med fire unger inne. Moren hadde forstoppelse i melkekanalene, og fikk dermed ikke gitt næring til ungene. Dessverre døde ungene, selv om frivillige i forsterhjem prøvde å mate dem.
- Den første melken til mamma er så viktig for mage- og tarmsystem. Vi greide ikke å berge ungene, selv om fosterhjemmene jobbet som noen helter. Heldigvis gikk det bra med moren, hun er frisk og fin.
Slik snakker du med katten din
- Kan trygt si at det ikke blir bedre
Kirsti Wangberg jobber i Foreningen for omplassering av dyr (FOD), og bekrefter at pågangen er stor akkurat nå.
- Det er flere foreninger og folk som jobber med å ta inn dyrene, men vi greier ikke ta unna alt.
- Blir det bare verre og verre for hvert år?
- Jeg er litt usikker på om det blir verre, eller om folk rett og slett er blitt flinkere til å si ifra. Men man kan trygt si at det ikke har blitt bedre i alle fall, forteller Wangberg som har jobbet med dyr i 15 år.
Det er vanskelig å si om dyrene blir dumpet fordi folk skal på ferie, eller om de rett og slett forsvinner av seg selv.
- Det er tilfeller av det å dumpe dyr, men jeg vil ikke si at størsteparten av de dyrene vi hjelper er fordi de blir dumpet på grunn av ferie. Det er gjerne tilfeller hvor naboer skal passe på, og katten kanskje savner eierne og vandrer litt. Men da er det viktig at katten er ID-merket og kastrert. Hvis ikke kan ikke vi finne eieren, forteller Wangberg.
Hun tror derfor at det er mange som savner kattene sine og ikke vet hvordan de skal finne dem igjen.
- Chip er en billig forsikring mot dette, sier hun.
Dyrebeskyttelsen legger alltid ut melding på sine sider om dyr som er i deres forvaring, men opplever at det ikke er så mange som kommer for å hente dem.
Mann ba om hjelp - fant 100 katter
Oppfordrer til sterilisering
Selv om det er vanskelig å bekrefte at dyrene blir satt ut med vilje, tror Skipnes at mange dessverre blir nettopp det.
- Ja, dessverre er det nok mange som setter dyrene ut, forteller hun.
Hun oppfordrer folk til å sterilisere kattene sine, og til å plassere dem på kattepensjonat- eller hotell når man skal bort.
- Når man har planlagt en ferie, bør man i god tid finne ut hvordan en skal gjøre det med pass. Det finnes mange bra pensjonater i Trondheim, så det er ingen unnskyldning. Du må ha råd til at dyret skal ha det bra, å få naboen til å mate katten i en skål fører ofte til at andre dyr spiser av maten.
Wangberg forklarer at folks holdninger til kattehold må endres.
- En hunnkatt som ikke er sterilisert kan få to-tre kull i året med seks unger per kull. Hvis disse igjen får unger kan du tenke deg hvor mange katter det blir. Det løser seg ikke selv, det må en holdningsendring til hos folk. Folk skjønner ikke hvor viktig det er, en katt kan skape så mange ulykkelige skjebner.
Derfor mener Dyrebeskyttelsen at du skal droppe katt i julegave
- Utrolig at det går rundt
Begge berømmer alle frivillige som jobber i eller for de ulike organisasjonene.
- Det er de frivillige som må skaffe penger og gjøre jobben. Utrolig at det går rundt, men vi er kjempeglad for de som hjelper oss, de som er fosterhjem og støttemedlem, sier Wangberg.
Skipnes forteller at forsterhjemmene bidrar til at de kan hjelpe flere dyr.
- Vi har mange fosterhjem som stiller opp. Uten dem hadde vi ikke klart å beholde alle dyrene. Det er mange studenter som registrerer seg som forsterhjem og også mange familier.
Hun forteller at de sliter med plassmangel i den ene brakken de har på Sluppen, men at de håper på å skaffe noe større.
- Vi strever med å få oss hus, men det er lite å hente hos det offentlige. Sånn er det i Norge, vi ligger ganske mye etter andre land hvor de faktisk gjør ting for dyrene. Men her i landet må vi gjøre det på frivillig basis. Vi har mange frivillige som gir gaver og som støtter oss, og det er kjempesupert, sier Skipnes.