I august 2016 gjorde Magnus Meistad det som ble omtalt som et sensasjonelt gullfunn med metalldetektor på en åker i Skaun.

- Dette er fantastisk, et helt unikt funn, sa Bernt Rundberget, seksjonsleder ved seksjon for arkeologi og historie ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, til Adresseavisen etter at funnet ble kjent.

155 000 kroner

Nå har NTNU Vitenskapsmuseet vurdert hva finnerlønnen bør bli. I kulturminneloven står det om funn av sølv eller gull at finnerlønnen «minst skal settes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 prosent av metallverdien».

- Vi har vurdert oss frem til en finnerlønn på 155 000 kroner. Finnerlønnen skal deles likt mellom grunneier og finneren. Her har vi brukt beregningen for et tidligere gullfunn fra Moss i 2011 som utgangspunkt. Den gang ble det funnet tre betalingsringer i gull på 107 gram som det ble utbetalt 30 000 kroner i finnerlønn for. Gullprisen var lavere den gangen, sier Birgit Maixner. Hun er samlingsansvarlig for de kulturhistoriske samlinger ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Gullringene som ble funnet i Skaun var formet som ringer tredd sammen i to små bunter. Trolig er de brukt som betalingsmiddel i perioden 200-400 etter Kristus. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Overrasket gullfinner

Metallsøker og gullfinner Magnus Meistad er overrasket over at finnerlønnen ikke er høyere.

- Jeg driver ikke med dette for pengenes skyld, men jeg synes dette er en merkelig vurdering. Sammenlignet med Tornes-gullet som ble funnet i 2014 for eksempel. Der ble det funnet 19 gram gull og finnerlønnen var 73 000 kroner. Mitt gullfunn veide 395 gram. Det hadde vært fint med en forklaring på den enorme forskjellen. Begge funnene er omtalt som funn av stor historisk verdi. Dette henger ikke på greip, mener Meistad.

Kvalitet mot kvantitet

Ifølge NTNU Vitenskapsmuseet ligger verdiforskjellen i Tornes-funnets sjeldenhet og særlige kulturhistoriske verdi.

- Vi kjenner et stort antall betalingsgull fra Norge. Det eneste som gjør Skaungullet spesielt er vekten og antallet ringer. Det er med andre ord kvalitet mot kvantitet som utgjør forskjellen i størrelsene på anbefalinger i finnerlønn mellom disse to funn, forklarer Birgit Maixner.

Hun legger til at Tornes-funnet også ble vurdert av eksperter ved Nationalmuseet i København. NTNU Vitenskapsmuseet valgte da å legge seg på samme nivå som det danskene hadde anbefalt hvis det hadde vært et dansk funn.

Ikke fornøyd

- Hva synes du om denne forklaringen?

- Jeg synes ikke den er spesielt god. Det hadde vært jo vært veldig interessant å vite hva resultatet hadde blitt om også mitt funn hadde blitt vurdert av de danske ekspertene, svarer Meistad.

- Men du får jo en god del penger. Hva skal du bruke dem på?

- Grunneieren skal ha halvparten, og så skal det vel skattes av denne summen. Det blir ikke så mye igjen, men det skal nok komme godt med.

Funnet på Tornes i Møre og Romsdal førte til en finnerlønn på 73 000 kroner. Det er frem til Skaungullet den største finnerlønnen utbetalt i nyere tid. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Nye retningslinjer

Men det kan ta litt tid før Meistad får pengene på konto. Det er Riksantikvaren som skal sluttgodkjenne anbefalinger om finnerlønn.

- Vi har satt alle slike utbetalinger på vent. Det er fordi vi holder på å utrede nye felles retningslinjer for finnerlønn for kulturminner. For oss er det viktig å behandle alle så likt som mulig. Etter hvert som det kom inn flere saker fryktet vi å ende opp med å forskjellsbehandle funn. Det vil vi prøve å unngå med de nye retningslinjene, forklarer Jostein Gundersen, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Den største finnerlønnen siden 1972

Siden 2000 har Riksantikvaren betalt ut finnerlønn i alle tre saker der NTNU Vitenskapsmuseet har anbefalt det. Det er derfor ingen grunn til å tro at Magnus ikke får finnerlønnen.

- Vi håper å være ferdig med de nye retningslinjene før sommeren. Deretter starter vi saksbehandlingen. Det har samlet seg opp mange saker den siste tiden, så jeg kan ikke si noe tidspunkt. Men om opplysningene om dette funnet er i orden blir det finnerlønn etterhvert, sier Gundersen.

- Hvor stor er denne finnerlønnen i forhold til andre dere har utbetalt?

- Dette er den høyeste innstillingen til finnerlønn på 2000-tallet. Lenger tilbake regnes nok Rundefunnet (ekstern lenke) i 1972 som det med størst finnerlønn. Funnet var på 60 000 sølv- og gullmynten og finnerlønnen var en stor andel av lasten.

- Systemet må være rettferdig

Gullfinneren fra Skaun ser frem til at de nye retningslinjene kommer på plass.

- For oss metallsøkere virker det ikke som dette systemet har fungert så bra frem til nå. At Riksantikvaren nå tar grep ser vi på som veldig positivt. Om dette systemet oppleves som urettferdig kan følgene bli at de som finner verdifulle ting ikke leverer det inn. Behandlingstida fra man leverer inn en gjenstand, til den blir vurdert, er også veldig lang, påpeker Meistad.

Eksplosjon i antallet finnerlønner

Antallet kulturminnefunn har eksplodert de siste årene. Årsaken er det stadig økende antallet som aktivt driver med metallsøking her i landet. Nylig sendte NTNU Vitenskapsmuseet ut om lag 80 innstillinger til finnerlønn i sitt område. Arbeidet med alle disse sakene oppleves nå som en belastning for museet.

- Dette med å gi anbefalinger om finnerlønn er en jobb vi som museum egentlig ikke vil ha. I følge forskrift om faglig ansvarsfordeling i kulturminneloven er det Riksantikvarens oppgave å fastsette finnerlønn. I praksis har det imidlertid vært universitetsmuseenes ansvar å foreslå størrelsen på finnerlønn. Følgelig varierer praksisen mellom de ulike landsdelene. Når Riksantikvaren nå jobber med å revidere retningslinjene for finnerlønn håper vi derfor at den etablerte praksisen endres og finnerlønn og vurderinger løftes opp til et nasjonalt nivå, sier samlingsansvalig ved museet, Birgit Maixner.

- Hva synes du om at enkelte er misfornøyd med finnerlønnen?

- Om enkelte blir misfornøyde med kan det skape dårlige samarbeidsforhold mellom oss som jobber lokalt og finnerne. Det ønsker vi absolutt ikke. Slike funn er jo i utgangspunktet statens eiendom og finnerlønn skal kun være en belønning og anerkjennelse, ikke et reelt kjøp. Finnerlønn skal og kan ikke vurderes ut fra svartebørsverdier, sier Maixner.

Hun håper de som finner slike gjenstander ikke har finnerlønn som hovedmotivasjon for å lete.

- Dette er felles kulturarv som alle bør få ta del i. Vi ønsker ikke en situasjon der kulturskatter går tapt fordi noen får en bedre pris på andre og ulovlige måter, poengterer Maixner.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.