Ukeadressa skriver denne uken om prosjektet «Et spørsmål om ære?», som springer ut fra Justisdepartementets handlingsplan for vold i nære relasjoner fra 2012. Der heter det at «tilbudet om tilrettelagt dialog skal videreutvikles innenfor saker som gjelder æresrelatert vold, inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll» i regi av Konfliktrådet i Sør-Trøndelag.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) har fulgt prosjektet:
- Det er en viktig utprøving av metoder som foregår, sier statssekretæren.
Konfliktrådet har meklet i 36 innvandrerfamilier fordelt på 42 ulike saker. I over halvparten av sakene vurderer Konfliktrådet selv at volden, truslene eller kontrollen var utløst av ære.
Adresseavisen har fått unikt innsyn i sakene. Her kan du lese anonymiserte versjoner av noen av historiene. (Pluss)
Aktualisert av asylankomstene
Før de skyhøye asylankomstene hadde mange såkalte «nullkommuner» aldri bosatt flyktninger. Nå er situasjonen annerledes. Ni kommuner i Midt-Norge vil trolig bosette flyktinger for første gang i 2016. På landsbasis har 57 «nullkommuner» det siste året sagt ja til å ta imot sine første flyktninger, viser en oversikt fra Imdi.
Fiffi Ndiririra M. Namungunga er seniorrådgiver hos integreringsmyndighetene i Midt-Norge (Imdi).
- Vi vil bygge bruer, ikke svartmale. Men jeg tror de alvorlige sakene i Konfliktrådet bare viser en liten del av de konfliktene som er i familier med bakgrunn fra land der æreskulturen står sterkt. Når innvandrere fra disse landene nå bosettes i det meste av Kommune-Norge, kan slike problemer dukke opp. Da er det viktig å få ut informasjon, sier Namungunga til Ukeadressa. (Pluss)
Statssekretæren sier følgende om Imdis uttalelse:
- Det er sikkert riktig. Det viser hvor viktig det er med verktøy à la det som vi utvikler her nå, og det betyr at vi raskt må finne ut hva som fungerer og ikke fungerer, for å kunne bre ut en slik modell, sier Brein-Karlsen.
- Gjør ikke nok
Frp-statssekretæren avventer en ekstern evaluering før han vil si noe mer om effektene av meklingen, men han er særlig opptatt av hvordan metoden kan brukes i de sakene der det ikke er begått direkte straffbare forhold:
- En del saker faller mellom ulike ordninger. Det er en utfordring når det er forhold som ikke er direkte straffbare, men som likevel er veldig negative for ungdom, som ekstrem kontroll. Her handler det om ulike kulturelle oppfatninger av friheten. Det finnes ingen eksakt fasit, og mekling kan fungere for å komme ut av det og samtidig beholde familierelasjonene, sier Brein-Karlsen.
- Gjør dere som myndigheter nok for fornærmede i slike saker?
- Nei, det kan vi ikke si så lenge vi ser slike saker, sier statssekretæren.
I samme periode som Konfliktrådet i Sør-Trøndelag har meklet i 42 saker i æresprosjektet, har de meklet i 180 familievoldssaker i norske og vestlige familier.
På adressa.no kan du lese 16 anonymiserte historier til familier som har vært en del av prosjektet. (Pluss)
I Ukeadressa kan du lese om utsatte kvinner og menn - og om hvordan meklerne, kommunen, integreringsmyndighetene, imamen og andre involverte parter jobber med slike saker. (Pluss)
