Bilistene fikk millionregning

Høyre og Arbeiderpartiet har sørget for at Trondheims befolkning har måttet betale flerfoldige millioner ekstra i bompenger, og gått glipp av betydelige midler fra staten.

Saken oppdateres.

Høyre og Arbeiderpartiet får så ørene flagrer i den ferske boka «Norsk vegpolitikk etter 1960 - Stykkevis og delt?» fra Cappelen. Forfatterene Sverre Knutsen og Knut Boge, begge forskere ved Handelshøyskolen BI, konkluderer med at politiske veivalg i samferdselspolitikken i Trondheim har påført byen og trondheimsbilistene store økonomiske tap:

Bilistene har måttet betale mer bompenger.

Trondheim har gått glipp av betydelige statlige vei- og sysselsettingsmidler.

Utbyggingen av veinettet har tatt mye lengre tid enn nødvendig.

- Ville ha ordførerpost

I boka peker de på at både Høyre og Arbeiderpartiet har ansvar for de økonomiske problemene. Ikke minst sørget Arbeiderpartiet for en snuoperasjon i bystyret i 1992 som førte til en økonomisk bakrus av dimensjoner, en fyllesyke trondhjemmerne fortsatt må lide under. Miljøspørsmålene under kommunevalgkampen i 1991 ble viktige. Resultatet ble at Trondheim bystyre i 1992 vedtok en såkalt «grønn snuoperasjon» med 47 mot 38 stemmer. Kommunestyrevedtaket førte til stans i alle veiprosjekter fram til 1995, inklusive parsellen Leangen-Grilstad på E6 Øst.

Ifølge boka fikk Turid Innstrand, som da var Arbeiderpartiets gruppeleder og ordførerkandidat, med seg SV, Venstre, Senterpartiet, RV, De Grønne og Bylista i en grønn blokk, i håp om å bli ordfører. Omtalt som «Syverbanden» ville blokken heller satse på miljøtiltak, kollektivtrafikk og sykkelveier enn utbygging av hovedveinettet. Innstrand ble aldri ordfører, men bystyrevedtaket førte til:

Bråstopp for utbyggingen E6 Øst fra Rotvoll til Leangen.

Stopp i planleggingen av Nordre Avlastningsvei.

- Min siste periode

Det faktum at Ap ikke ville følge opp stortingsvedtak partiet selv hadde vært med på å drive fram om Trondheimspakken, førte i sum til store økonomiske tap både for byen og bilistene. I boka kommer det fram at da Trondheimspakken kom på fote igjen i 1995 ble pakken redusert med 450 millioner kroner, mens gjelden var like stor som den opprinnelige planen.

Turid Innstrand, som i dag er direktør for Trondheim Parkering, avviser at det var kampen om ordførerrollen som førte til stans i veiutbyggingen.

- I 1992 var det fortsatt tre år til neste valg og jeg hadde allerede sagt at det var min siste periode, sier Innstrand.

-  Alternativet til det jeg kaller utsettelsesvedtaket, var en avvisning av hele utbyggingsprosjektet. Og når det gjelder alle pengene vi angivelig skulle tapt, så er det nærmest en umulighet å ha synspunkter på, sier Innstrand.

Knutsen og Boge skriver også at Høyre har latt trondhjemmerne svi. For å finansiere Trondheimspakken ble det i 1987 vedtatt å innføre bompenger. Enkelte prosjekter måtte starte opp før bomringen ble etablert for å sikre at Trondheimspakken ble med i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1990-1993. Det ble tatt opp lån for å finansiere utbyggingen. Høyre sa nei til forhåndsinnkreving av bompenger og det kostet trondheimsbilistene 110 millioner ekstra i renter. Uteblitt innkreving førte til betydelige inntektstap for Sør-Trøndelag Bomvegselskap siden rentene løp mens inntektene uteble. For å unngå konkurs ble antallet bomstasjoner fordoblet, det ble innført sonesystem og innkrevingstiden ble utvidet med en time (fra kl. 17 til 18).

Marvin Wiseth var kommunalråd for Høyre den gangen det ble flertall for bompenger. Han erkjenner at det kostet dyrt å ikke ta seg betalt fra bilistene på forhånd, men at det under de rådende forhold var mest fornuftig å vente til kommunen hadde pengene i hendene.

- Det var umulig å få flertall på forhåndsinnkreving av bompenger. Det var umulig å få folk til å betale for en vare de ikke hadde fått. Men at det kostet er det ingen tvil om, sier Wiseth.

 
        
            (Foto: MORTEN ANTONSEN)

  Foto: MORTEN ANTONSEN

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå