Fintrøndersk på fremmarsj

«Hainnhoinn i bainn» er på vei ut. Skal du være hipp i dag er det «hannhund i bånd» som gjelder i Trondheim.

Saken oppdateres.

Dialekten i trønderhovedstaden er i endring. Radikale ungdommer har begynt å snakke med et tonefall som tidligere ble assosiert med finere fruer på Øvre Singsaker. Stadig flere bruker såkalt etterleddstrykk når de snakker.

Det vil si at de ikke lenger sier «próblem», men «problém», de sier «avís», i stedet for «ávvis» og foretrekker «banán» fremfor det urtrønderske «bánan». Og stadig flere bytter ut «itj», med «ikke».

SI DIN MENING: Itj eller ikke? Próblem eller problém?

Disse er noen av funnene til stipendiat Stian Hårstad ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på NTNU. Han har i en periode på tre år dybdeintervjuet ungdom på tre forskjellige videregående skoler i Trondheim.

For to år siden hadde han dessuten en test på adressa.no sine sider, der folk kunne sjekke om de snakket fintrøndersk, dannet trondheimsmål, folkelig bymål, eller breitrøndersk.

Med et utgangspunkt på 28 000 svar, luket han ut over halvparten, slik at han ble stående igjen med de 13 000 som oppga at de både var født i og bodde i Trondheim.

- Når det gjelder testen på nettet tar jeg høyde for at det kan være mange feilkilder. For eksempel kan det godt være at samme person tok testen flere ganger. Dessuten kan jeg aldri forsikre meg om at informantene har forstått alle spørsmålene. Men resultatene gir noen pekepinn om trondheimsdialekten.

Ett eksempel er at i den yngste gruppa var det 60 prosent som sa «problem» med trykk på siste stavelse, mens 40 prosent hadde trykk på første. I en undersøkelse fra 70-tallet var forholdet mellom de to gruppene 50-50, sier Hårstad.

Undersøkelsen han viser til er å finne i boken Språksosiologiske forhold i Trondheim Bymål, som kom ut i 1980. Boken pekte spesielt på hvordan dialekten til Trondheims beboere varierte avhengig av sosiologiske og politiske forhold. De som stemte på borgerlige partier snakket «penere» med etterleddstrykk, mens trondheimere på venstresiden i det politiske landskap snakket bredere. Imidlertid legger forfatterne vekt på at det ikke var uvitenhet som fikk raddisene til å snakke bredere enn de borgerlige.

- I dag er det mindre sammenheng mellom politisk tilhørighet og det å snakke bredt. Ungdommer med palestina-skjerf bruker i like stor grad etterleddstrykk som blårussungdommen. Og de sier like gjerne «ikke», som «itj», forklarer Hårstad.

Når det gjelder ordene «ikke» og itj, har disse tradisjonelt blitt brukt på to forskjellige måter i trondheimsdialekten. «Ikke» har hatt en emfatisk funksjon. Det vil si at den brukes mest når noen vil legge vekt på nektelsen: «Ikke gå hjæm!», mens «itj» brukes for eksempel i setninger med trykket på et annet ord: «Det é itj nokka lænt»

- Det ser ut som om «ikke» har begynt å ta over for «itj» i alle slags setninger, sier Hårstad.

LES OGSÅ: Både «ikke» og «itj»

Han er skeptisk til å bruke ordet fintrøndersk for å beskrive trenden.

- Hva vil «fin» si? Det passet bra å bruke begrepet før da borgerlighetsfaktorene hadde så stor betydning for folks talemåte. Men denne forståelsen begynner å bli utfordret. Innholdet i begrepet «å komme fra en solid familie» har også endret seg. I dag handler det like mye om kulturell som økonomisk kapital, mener Hårstad.

Han understreker at mange trondheimere varierer bruken av både etterleddstrykk og palatalisering.

- Samme person kan godt si «avís» og «próblem» i samme setning, eller bruke palatalisert L i «kaill», mens de sier kanne med vanlig N. Så det er ganske kaotisk, sier dialekteksperten.

LES OGSÅ: «Jei snakker ikke fintrøndersk»

 
        
            (Foto: TROND OLA TILSETH)

  Foto: TROND OLA TILSETH

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå