- Kvantumkryptografi anvendes der hvor hemmeligheter er dyre, sier post-doktor Vadim Makarov (34) til adressa.no.
Tredje oktober åpnet det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist en artikkel med å slå fast at «kvantekryptografi skal være upenetrerbart».
Teoretisk umulighet
Systemet brukes i dag primært av banker, offentlige myndigheter og det militære. Det krypterer og beskytter sensitive data mot innsyn - eller avlesning - fra utenforstående.
- Det er fremtiden i sikker kommunikasjon, sier Makarov.
Kvantekryptografi fungerer slik at dersom man leser av dataene så påvirkes de slik at inntredenen blir oppdaget. Vår forskning påviste altså en svakhet hvor man ikke ble oppdaget, sier han.
Fjerde, eller femte sikkerhetshull
- Ifølge den akademiske teorien om kvantekryptografi skal det ikke kunne eksistere smutthull, sier Makarov.
Ved å bruke en laser på mottakeren av informasjonen som blir sendt kan Makarov «lure» utstyret ved å simulere mottakeren og avlese dataene.
- Dermed er det ikke mulig å oppdage «lyttingen», sier han.
Oppdagelsen av smutthullet, som ble slått stort opp av utenlandske vitenskaplige tidsskrifter er Makarovs fjerde, eller femte. Makarov, som opprinnelig er russisk, har vært i Norge og tilknyttet NTNU siden 1997. Fra tredje etasje i elektrobygget på Gløshaugen i Trondheim leter han etter svakheter og finner smutthull med offentlig støtte og velsignelse.
- Vi er fem personer som har fått et fireårig legat fra Norsk Forskningsråd på åtte millioner kroner for å teste systemet, og finne angrep som lurer det. Når forskningen påviser svakheter kan de plugges, sier han.