De fem siste årene har forsikringsselskapene i Norge utbetalt én milliard kroner årlig for skader forårsaket av lokale oversvømmelser og tilbakeslag i avløp.
Klimamodellene viser at antall tilfeller med lokal, kortvarig og intens nedbør vil øke med 40 prosent i Norge fram mot 2100.
- Ikke noe annet scenario for framtidens klima i Norge er mer markant enn økningen i ekstreme nedbørhendelser, sier klimaforsker Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt.
Kronikk: Trondheim som miljølab
Ville ha solenergi, men har feil farge på taket
Planter på taket hindrer flom
- Håndtering av overvann en stor utfordring
- Økte nedbørsmengder, endring i regnmønsteret og manglende vedlikehold av avløpssystemet er en stor utfordring for håndtering av overvann ved intense og kortvarige regnepisoder.
Det er behov for å finne løsninger som begrenser oversvømmelser og reduserer risikoen for mennesker, bygninger og infrastruktur.
Nøkkelen til å hindre oversvømmelser er å forsinke eller fordrøye regnvannet slik at ikke alt vannet kommer ut i avløpsnettet på en gang, men blir porsjonert ut litt av gangen for å få en jevn belastning, sier professor Tore Kvande i Klima 2050.
Slik skal de redde verden - igjen
Bygger hus som ikke tåler tøffere klima
- Utbyggere bør gi plass til gress og planter
Feltstasjon på Høvringentak
I oktoberregnværet på taket til Høvringen renseanlegg i Trondheim, er byggearbeidene i gang til det som skal bli Norges største forskningsprosjekt for overvannshåndtering.
Våren 2016 skal forskere tilknyttet det nye forskningssenteret Klima 2050 etablere en feltstasjon. De neste sju årene skal forskerne finne løsningene som skal sikre framtidens utbyggere mot ødeleggende oversvømmelser utløst av ekstreme lokale nedbørhendelser.
Taket på 240 kvadratmeter skal deles opp i tre like deler på 80 kvadratmeter hver slik at tre ulike løsninger kan testes ut samtidig.
I dag er løsninger som grønne tak, regnbed og fordrøyningsbassenger, tiltak som forsinker regnvannet, i bruk en rekke steder i landet.
Trondheim en foregangskommune
På landsbasis er Trondheim kommune allerede en foregangskommune i forskning på grønne tak.
På Høvringen skal det blant annet testes ut ulik oppbygging av plantelaget på taket, tykkelse på jordlaget og ulike type planter. Et utall løsninger skal gjennomgås ned til minste detalj.
- Målsettingen er å teste ut alle kjente løsninger og eksperimentere med nye. Hver enkelt løsning vil gi oss data på hvor effektiv hvert element i fordrøyningsprosessen er. I dag har vi ikke gode nok data til å utforme de mest optimale tiltakene, sier Kvande.
Hårete mål for prosjektet
Klima 2050 har satt et hårete mål for prosjektet.
- Ved utgangen av prosjektperioden skal vi sitte igjen med en «formel» på hvordan overvannshåndtering skal kalkuleres. «Verktøykassen» med kunnskap og løsninger skal kunne benyttes av planleggere, utbyggere og entreprenører over hele landet.
Ved hjelp av våre beregninger skal en utbygger kunne avgjøre hvor mange overvannsløsninger det er behov for, hvor de skal ligge i forhold til hus og bygninger og hvor er det best å anlegge hus, veier og parkeringsplasser.
Dataene skal også fortelle hvordan overvannsløsningene skal brukes mest mulig effektivt. Samtidig må løsningene være økonomiske, praktiske og estetiske, sier NTNU-professoren.